Birkebeinerrittet 2011 - en fin tur over fjellet!

Når man forventer det verste så blir man ofte fornøyd når realitene blir bedre enn ventet! Slik ble Birkebeinerrittet 2011: Det var kanskje ikke optimale forhold i år heller – men det var såpass fine forhold at det ble en morsom opplevelse! Selv om jeg manglet 3 sekund (!) på å sette ny personlig rekord så ga jeg det jeg hadde samtidig som jeg hadde en ganske fin tur over fjellet! :-)

I år tok jeg full pakke med busstransport og madrassovernatting. Jeg forsøkte for et par år siden å kjøre fra Oslo kl 04:00 på morgenen - det gjør jeg ikke igjen... da er det mye bedre å overnatte på Rena! Turen min startet derfor på fredag ettermiddag (kl 16) med Birkenbuss opp til Rena, og som øvrig logistikk i Birkebeinerarrangementene fungerte dette svært godt. 

En egen lastebil følger Birkenbussen til Rena

Jeg fikk overnatting på Næringsparken i Rena sentrum bare noen få kvartaler fra startstreken som var veldig praktisk. Det er sikkert mange som ikke synes det frister å sove på en madrass i en sal full av andre mennesker - men med mitt sovehjerte er det ingen problem.

Sov godt.

Det er forøvrig veldig greit å ha god tid på Rena kvelden før til å bli ferdig med pakking av sekken, sette på startnr, olje sykkelkjede mm. - og bare få slappet godt av. Dette fungerte bra! Klok av skade så låser jeg alltid sykkelen når jeg er på tur - i 2003 fikk jeg stjålet sykkelen min da jeg overnattet på Elverum natt til Birkebeinerrittet...

Sykkelen er klar!

Natt til lørdag hadde det regnet litt med det var opphold om morgenen - og det var også blitt flere grader varmere enn på fredagen. Jeg valgte derfor å sykle med kun lange armer, caps, og lange terrengsykkelhansker - i tillegg til trøye/buke. Det viste seg ila rittet at jeg faktisk kunne ha droppet de lange armene også... det holdt seg såpass varmt at det hadde ikke vært noe problem å bare hatt kort/kort. Det stod dermed i sterk kontrast til det forferdelige været vi husker fra 2009 & 2010.

Min start var i pulje 7 kl 07:30 og jeg holdt meg litt bak fremre del av hovedfeltet opp til Skramstad. Følte at jeg hadde god kontroll på intensitetsnivået og at det ikke var noe problem å henge greit med over her. Dette fikk jeg betalt for i de to terrengpartiene som jeg synes gikk utrolig greit i år - det var riktignok bedre forhold, men i år syklet jeg også med lavere trykk i dekkene (30psi) som gjorde det merkbart lettere å sykle i disse partiene.

På vei ned igjen fra Skramstad

En god tommelfingerregel er at rittet starter på ordentlig når man kommer ut av det andre terrengpartiet - da er man oppe på fjellet og herfra helt til Storåsen så bør man finne en god gruppe å kjøre med. Dette gikk for min egen del nesten etter planen... problemet var at vi hele tiden tok igjen ryttere fra pulje 5 og 6 som blandet seg inn og/eller forsøkte å henge på gruppen vår. I et uoppmerksomt øyeblikk på halen så viser det seg at jeg ligger på hjul på fire gruppe6 syklister og den raskere gjengen fra min pulje allerede har en stor luke. Den tettet jeg desverre aldri og ble derfor syklende en del solo etter Kvarstad (men også litt med noen fra gruppe 6 en periode). Fra Rosinbakken og til Storåsen følte jeg at det gikk veldig greit - og selv om det ble en del solokjøring så er det en motiverende følelse å ta igjen grupper av syklister fra pulje 5&6 for deretter å sykle fra de igjen! ;-) Sluttiden ble 3:18:00 - og selv om min gamle pers fra 2005 er på 3:17:57 så var løypa 5km kortere den gang, så jeg regner dette som nye pers! Med bedre seeding og dermed bedre grupper å kjøre med på fjellet kunne det nok gått litt fortere, men det får jeg sannsynligvis til neste år - så da får jeg være fornøyd i mellomtiden!

Det kjiipe gåpartiet

Ellers fikk jeg en hyggelig overaskelse da jeg hentet diplomet - siden det er 10 år jeg er med så fikk jeg en Hadeland glasstallerken med Birken logo på... nesten som veteran å regne :-)

Litt morsomt at en landeveissyklist (Stian Remme fra Joker Merida) vant eliteklassen:

Stian Remme vinner eliteklassen!