NM veteran 2012: Hardt å kjøre i brudd...

Oppdatering 19/6: Se alle bildene som kjæresten tok her.

I går var jeg med på NM for veteraner for andre gang. I fjor debuterte jeg med en 8'te plass og hadde ambisjoner om å plassere bedre enn dette i år. Selv om det ikke synes på resultatlistene på de siste rittene jeg har vært med på så er jeg i bedre form enn i fjor og stilte til start med ambisjoner om en plassering høyt oppe! Planen i forkant var grei: Kjøre skikkelig sleipt/kynisk ("taktisk" kaller noen det) i hovedfeltet og spare kreftene til de siste kilometerne og spurten.

Rittet utspilte seg nøyaktig motsatt av denne planen.

Med 70 mann til start i min klasse M30-39 skulle vi kjøre 135km, som bestod av 4 runder - og fikk dermed passere start (og langesonen) tre ganger før målgang. Jeg hadde god support av kjæresten Tonje og en liten heiegjeng på 2 små - som sammen sørget for langing og heiarop!

Blid og fornøyd rett etter start..

I den første bakken etter ca 10km er det en 10+ mann som har fått en luke på feltet og ivrig som jeg er så støter jeg opp til denne gruppen ettersom hovedfeltet ruller avgårde i sightseeing tempo. Rulla er raskt i gang og det går ikke lenge før vi ikke kan se hovedfeltet bak oss. "Er dette smart?... er dette smart?..." tenker jeg for hver tørn i front, men det er for sent å snu - og som BOC-kollega Anders minte meg om før start: "Enten så ligger man i hovedfeltet. Men, hvis man først er med i et brudd som man tror kan gå inn så må man gi 100%!". Som sagt, som gjort - og de neste 9 milene ga jeg det jeg hadde. Når jeg ser på Strava-data'ene så er det lett å se på snittpulsen i denne perioden at kroppen fikk kjørt seg. Brudd-gruppen fikk på det meste et forsprang på 4min - men, på den nest siste runden begynte det å bli få i rulla med bare 4-5 mann som typisk jobber. I den ene bakken av betydning på den neste siste runden så slipper jeg 5-10 sekund til de gjenværende i bruddet - og sammen med en annen fra Rye jobber vi desperat med å tette denne luken etter nedkjøringen (men klarte det ikke...). I ettertid så var ikke dette særlig smart, for på dette tidspunktet hadde jeg fortsatt litt krefter igjen og kunne ventet på hovedfeltet og kanskje endt opp med en ok plassering, men jeg var helt overbevist om at bruddet ville holde inn og brente opp omtrent alle gjenværende krefter på forsøket med å tette luken... dumt. Da hovedfeltet tar oss igjen rett ved målstreken før siste runde så er jeg usikker på om jeg skal forsøke å bli med på sisterunden - men, tenker at jeg iallefall får prøve. Dette går faktisk overaskende greit - og jeg ergrer meg over at jeg ikke bare satt bak her og "hvilte" meg hele rittet - slik jeg observerer at de som tilslutt toppet resultatlisten gjør... På sisterunden tar også hovedfeltet igjen de gjenværende bruddkameratene mine - og rittet ender i en spurt som vinnes av Alexander Kjær fra Frogner SK.

Alex Kjær vinner spurten, som vanlig

De siste 15km før mål så sprakk hovedfeltet ytterligere opp og jeg havnet i en liten 3dje gruppe - jeg fikk i det minste tatt disse med en liten spurt... et ørlite plaster på såret av et ritt hvor jeg (igjen) klarte å fullstendig bomme på taktikken. Datteren min sa rett etter at jeg kom i mål: "Det var synd Pappa, du kom sist!"... selv om det viste seg tilslutt at jeg kom litt under midten på resultatlista - men en skuffelse i forhold til målsetningene.

Ikke fullt så fornøyd ved målgang...

Ellers var det et utrolig bra gjennomføring av arrangementet fra Ottestad IL. Det var en stort løft iforhold til fjorårets NM - og her var det lite å sette fingeren på av forbedringspotensial.


Nå tar jeg rittfri før sommerferien - og ser frem til 10 dager sykling i de Franske alper fra 3 juli! Den treningen trenger jeg om jeg skal være med i noen flere brudd etter ferien! ;-)


Her er tilslutt også bilde fra spurten i hovedfeltet i klassen 40-44:

M40-44 hovedfelt i spurt. Leif T Eriksen (KCK) vant 1m foran disse