Øyeren Rundt 2012 - rittrapport!

Her er min opplevelse fra helgens ritt Øyern Rundt. Rittet er 123km langt og går rundt vannet Øyeren. Kart over løypa kan sees på min Stravaøkt her. I årets ritt var det ca 600 påmeldte fordelt på 4 startpuljer (basert på seeding) - hvor jeg stilte sammen med 150 andre håpefulle i den første puljen. På søndag hadde jeg fantastisk support fra forloveden - som også tok bildeserien jeg la ut i etterkant av rittet.

10:00-10:30: Starten går. Rolig bak master-bil
I Øyern rundt kjøres det master-bil den første halvtimen av løpet, og siden denne ikke skal ha en fart over 30km/t kombinert med at man starter med nedoverbakke så er Øyern Rundt det eneste rittet hvor man faktisk kan lukte svidde bremseklosser. Fordelen med master-bil er at man ikke trenger å varme opp: Før start tok jeg en liten tur for å sjekke at alt fungerte fint og startet liksågreit bak i feltet. Der lå jeg i ca 15min før jeg kjørte meg frem i feltet og ble liggende der og passe på posisjonen min.

Oppvarming!

I denne svært rolige delen av rittet så satt jeg igrunn og tenkte på helt andre ting.. et par tilfeldig tanker som bl.a. sveipet innom var:

• Jøss - SK Rye, med sin sosialdemokratiske AP-stil, har valgt en Porsche Cayenne som master-bil! (riktignok uten turbo)
• Gutta fra Team Kjekkas har jammen sans for grelle farger.
• De svære gutta fra Sagene IF blir fine å ligge bak senere i rittet.
• Skrives det egentlig “Øyern Rundt” eller “Øyeren Rundt”?...

10:30-11:30: Masterbilen slipper feltet fri
Det gikk ikke lang tid etter at bilen slapp at de første bruddforsøkene begynte å skje  - og fokuset mitt gikk fra meditasjon til rittkonsentrasjon. Med masse rykk i fronten av feltet så er det viktig å ligge langt fremme for å unngå trekkspillseffekten (som koster mere krefter) og jeg passet på å ligge nettopp der. En interessent observasjon jeg gjorde nå var at mange av “favorittene” som var mest aktive i feltet var akkurat de samme jeg hadde konkurrert med i Spinn Cup tirsdagen noen dager i forveien... Med økt fart, særlig i bakkene, så begynte feltet å bli litt ut-tynnet, og det begynte nå å bli et markant skille på nivået på syklistene i fronten av feltet og syklistene som hadde lagt seg bakerst. Noen har nok begynt å falt av halen allerede på dette tidspunktet.

Større fart i feltet nå  (photo: Rye)

11:30-12:00: Bruddet går
Ved 54km er det en bratt nedkjøring med en 180-graders serpentinsving før man passerer en bro, en 90-graders sving, og rett inn i en oppoverbakke. Her gikk det et brudd i fjor som jeg ikke ble med på (satt bakerst i feltet og tvinnet tommeltotter eller noe) og i år var jeg bestemt på å være godt fremme (og hadde studert løypen svært nøye denne gangen!). Det var jeg ikke alene om, men etter litt støting opp langs siden og litt albuebruk så lå jeg i ca tredje posisjon nedover svingen og lå helt i teten opp bakken på den andre siden av broa.

Fått hjulet til Lilland mot slutten av den første viktige bakken

Bare litt over 10-min senere passerer man en demning som går inn i den bratteste bakken i hele rittet - men som ikke er veldig lang (under 1km). Her ble det kjørt enda hardere, og når man konsoliderte den fremre delen av feltet på toppen kunne vi konstatere at vi nå var en gjeng på ca 25 syklister igjen fra startfeltet på 150 mann.

12:00-13:00: “Spare krefter”... iallefall forsøke
Jeg hadde bestemt meg allerede før rittet at om jeg ble med i noe brudd så skulle jeg ikke være med å kjøre i rulle - og ikke tette noen bruddforsøk. Grunnen til det er fordi den aller siste bakken i rittet passer meg fint, og jeg tenkte at det ikke spiller stor rolle om jeg kommer inn dit med 10, 20 eller 50 andre - der tar jeg uansett hele feltet (tenkte jeg)! Denne planen holdt jeg meg til i bruddet og la meg bakerst. Slikt er ikke alltid populært - særlig blant syklister som er mere vant til å kjøre rulle enn å være med i fellesstartritt - men det var overraskende få protester. Sannsynligvis fordi det var et såpass stort felt. Jeg var igrunn ganske likegyldig til om vi kom til å bli hentet inn av gruppen som lå ca 40sek bak oss - men, det var åpenbart ikke alle de andre i bruddet og det ble på et visst tidspunkt etablert en rulle som satte fart. Det var også noe støting og noen mindre brudd, men ikke noen store problemer.

13:00-13:10: Avslutningen opp den siste kneika
Ikke langt fra målgang er det en bakke på 500 meter med 11% snittstigning - den er tøff men kort. På vei inn til denne bakken lå feltet vårt i rundt 65km/t i nedoverbakke og jeg ble presset bakover - her burde jeg vært mere på hugget og holdt en posisjon i front. Jeg lå nesten bakerst på rundt 20 posisjon på vei rundt svingen og inn i bakken.. alt for langt bak (se bildet under..). På vei opp måtte jeg derfor gi 100% for å forsøke å kjøre meg opp til teten - og mot slutten av bakken kunne jeg konstatere at jeg hadde kjørt meg opp til 4dje plass med ikke mer enn et par sekund opp til trioen i front. Noen har lagt ut et youtube klipp fra toppen av bakken her.

Langt bak i starten av bakken.. (photo: M. Askautrud)

Har tatt inn nesten hele forspranget mot slutten  (photo: M. Askautrud)

Par sekund bak hjulet til Lilland  (photo: M. Askautrud)

På “slettene” inn til mål så girer jeg opp til storskiva og kjedet girer rett av på utsiden av storskiva! (har en skjevhet i kranken min som forårsaker dette - må sannsynligvis bytte hele greia).. Heldigvis så får jeg det på plass igjen ved å bare gire ned og tråkke det på igjen... Taper kanskje et par sekund, men samtidig støter Helge Wangberg forbi meg og får kontakt med trioen i front. Kommer igang igjen og står og trør bortover på flaten.. nå hiver jeg etter pusten samtidig som jeg kikker frem og sier inni meg “der er førsteplassen, der er førsteplassen”... Kvartetten akselerer rundt siste sving mot mål og jeg innser at jeg ikke tar de igjen. Skifter fokuset til å finne ut om det kommer noen bakfra - og ser at jeg har bra kontroll på de på siste sletta. Passerer mål med tanken “femte plass.... F@£$#EN!”... :-(

Lederkvartetten før siste spurt  (photo: M. Askautrud)

Lilland vinner rett foran Tandrevoll

13:10 og senere: Godt fornøyd!
Det gikk derimot ikke lang tid etter målgang og at jeg fikk summet meg litt at jeg fant ut at femte-plass var jo tross alt en av de aller beste plasseringene jeg har klart! Og med en klem fra kjæresten og noen gratulasjoner så ble jeg stadig mere fornøyd. Det var jo også en del sterke syklister i feltet som jeg tross alt kom foran i mål! ;-)

SK Rye vartet også i år opp med fantastisk matservering etter målgang - baguetter, kola, vaffler og kaffe. Dette kombinert med solskinn og god stemning i målområdet satte en finfin avslutning på en fantastisk flott dag på sykkelen!

Etter målgang fikk jeg også høre at det hadde vært ganske mange punkteringer, små uhell, og et litt større velt (bl.a. med 2 på sykehus med bruddskader). Det hørtes heldigvis ut som det hadde gått bra med de.

Ikke alle var like heldige med dagen... :-(