En sykkelbok du må lese!

Denne er allerede svært godt kjent, og kanskje allerede lest av de fleste som er innom bloggen, men Tim Krabbés "The Rider" er en såpass god bok at den kan ikke nevnes for ofte. Den er ganske enkelt den viktigste boken man må lese om man vurderer seg selv som en seriøs sykkelmosjonist! Selv leste jeg den for første gang i sommer (ja, litt sent) - dvs. jeg lastet den ned på lydbok fra audible.com og hørte på den mens jeg var på sykkelferie i Frankrike/Italia! Jeg kommer definitivt til å lese den igjen for den er full av gullkorn som en landeveissyklist setter ekstra pris på.

Tim Krabbé er en forfatter fra Nederland og i tillegg en mesterskapsspiller i sjakk (se hjemmesiden hans her) . I 1970-tallet så trente han og deltok i en rekke sykkelritt - og som han skriver svært kort i sin biografi: "From 1973 to 1980, I raced."

Boken Sykkelrytteren ble utgitt i 1978 og beskriver Krabbés deltagelse kilometer for kilometer i et sykkelritt i Frankrike: Tour de Mont Aigoual. Såvidt jeg kan forstå så er dette et fiktivt ritt - men fjellpassene som beskrives i rittet, inkludert Mont Aigoual, er definitivt ikke fiktive og er visstnok fine fjell å sykle om man befinner seg i nærheten av nasjonalparken Cévennes i Frankrike.

Til tross for at vi kanskje sykler med litt bedre utstyr i dag enn på 70-tallet så er tankene som farer igjennom Sykkelrytteren underveis i rittet ttidløse og alle syklister vil kjenne igjen mange av situasjonene og refleksjonene som Krabbé gjør i boken/rittet. Krabbé snakker om sykling på måten som en syklist snakker om sykling, og boken er full av fantastiske sitater som man "kjenner igjen". Og kanskje særlig om man har litt erfaring fra fellesstartritt på landeveien.

Av gode sitater så anbefaler jeg den lille listen hos Cyclingtips. Legger ved tre utvalge som har blitt hengende igjen i hodet mitt og som dukker faktisk typisk opp i et ritt!:

“I toss my street clothes onto the back seat of my car, look at the folds they make when they land. They’ll stay that way until I put them on again, or until an official gathers them together after I’ve died in the race” 

og

"Lebusque has reached the age of 42 without ever understanding that Reilhan, for all his wheel-sucking, is more of a racer than he is, no matter how much he pulls."

Bokens avslutning inneholder et sitat som jeg personlig har filosofert en del over - det er en ganske enkel beskrivelse av Krabbé som barn mens han trykker på skrivemaskinen til faren sin. Det dreier som om konkurranseinstinktet til en idrettsutøver - den inn-boende trangen til å slå rekorder samme hva det er:

“My sporting career, 1948: We had a typewriter and sometimes I was allowed to use it. I typed all the numbers. I started with 1 and went up from there. Each number was higher than the one before. My life was all about breaking records.”

Så om du ikke har lest denne "bibelen" av en sykkelbok enda er det bare å få gjort det!