Knall og fall på dagens tur!

I dag erfarte jeg at vintersykling av og til kan være en litt vond opplevelse med to fall på samme sykkeltur... og kanskje er det derfor det er så få som driver med vintersykling!? Iallefall er det slik at det ikke er mange som har syklet alle bakkene i Oslos Klatrekonge 2013 enda! Første januar la jeg ut et skryteblogginnlegg om at jeg var Oslos Klatrekonge... men nå har Arne Brørs vært ute og syklet (raskere) i alle tre bakkene - så det er mannen eventuelt andre håpefulle må ut og slå!

I dag unngikk jeg disse bakkene og dro avgårde på langtur i Nordmarka. Etter snaue 20min gikk jeg først på  trynet i rundkjøringen ved Frognerparken. Det er unektelig litt pinlig å ligge midt i veibanen med kø av biler bak og et ti talls mennesker som tilskuere på trikkeholdeplassen og cafeen... men takket være Etto-hjelmen så slapp jeg iallefall å få varig hjerneskader (men med noen skrubbsår). Det kom løpende en dame bort for å hjelpe meg opp og samtalen forløp slik:

Dame: "Oi! Gikk det bra!?"
Meg: "Tror det."
Hun kikker litt på meg og sier: "Ja, du er kanskje vant til å falle?"

Dette tolket jeg som et kompliment og alle smertene ble borte som dugg for solen! Det gikk også opp for meg at det siste året har jeg gått i asfalten fire ganger, og samtlige av disse gangene har vært i rundkjøringer!... Glatt asfalt og skarpe svinger bør man kanskje sykle litt saktere i med andre ord?

Dessverre ble denne statistikken ødelagt halvannen time senere da jeg gikk rett i bakken på vei over en liten bro langt ute i marka. Med ingen biler bak og ingen tilskuere tok jeg meg tid til å ligge på bakken og få tilbake pusten i et par minutt. Denne gangen slapp Etto hjelmen og teste hardheten i isen på bakken, men skulderen og hofta klarte jobben fint!

Etter dette gikk det heller ikke spesielt bra fordi mine slalomhansker ble frosne til is rundt håndleddet og da jeg skulle ta de av for å få litt mat fra baklomma så måtte jeg regelrett slåss med begge tok for å få de av. Resultatet var at de ble delvis vrengt og jeg fikk de aldri skikkelig på igjen (ja dette høres sinnsykt klønete ut...). Resten av turen var jeg dermed plaget av iskalde hender, og eneste løsningen jeg fant for å holde varmen var å stoppe med jevne mellomrom for å jogge (!) litt frem og tilbake. Dette fungerer faktisk skikkelig bra selv om det er litt småstress - man får opp varmen på en helt annen måte på både overkropp og hender enn når man sykler. Jeg måtte allikevel gi opp tilslutt og selv om det bare var 15min igjen før jeg var hjemme så måtte jeg faktisk stoppe på Statoil Bogstad og ringe hjem for å bli hentet....

En sykkeltur som ikke helt gikk etter planen kan man si... :-/