Bakken er 10,5km lang og stiger nesten 1km - og det til tross for at den inneholder noen små flate partier og en nedoverbakke - så her er det BRATT! Bl.a. de første 1,5 km av bakken stiger ca 200m med en håndfull kneiker på rundt 20% stigning. Se bildet jeg tok av starten under.
 |
| Første svinger i VOTT |
Etter 2km kommer man til et utsiktspunkt hvor jeg knipset et 360 graders panorama bilde - klikk på bildet under for å forstørre: Det er rett-og-slett fantastiske storslåtte omgivelser som gir VOTT en nydelig ramme!
 |
| 360 panorama |
Mot slutten av VOTT var jeg tom for vann og tom for det meste annet også, og selv om stigningsprosentene de siste par km'ene var litt snillere så måtte jeg grave dypt for å hode pedalene gående i en fornuftig frekvens. Men kom meg opp etter en drøy time fra bunnen, som inkluderte noen fotostopp. Feiret jeg med en maxim muesli-bar!
Ila hele stigningen telte jeg 4 biler og 0 syklister. Jeg var så-og-si alene. Til sammenligning så jeg sikkert over 100 syklister på vei ned igjen i den andre dalen (Ayacata til Mogan). På et raskt internettsøk så klarte jeg ikke finne ut hvorfor det heter Valley of the Tears - men kanskje det er tårene til de syklistene som måtte gi tapt og har snudd midt i bakken!.. Fordi: Dette er definitivt en av Europas hardeste sykkelbakker - og her er det nok en del som vil slite med å klare å sykle opp - som nok forklarer hvorfor dette ikke er en veldig "populær" bakke å sykle. Men, når det er sagt så vil jeg på det sterkeste anbefale denne for de som skal til GC - det er en såpass spektakulær stigning, særlig med de flotte omgivelsene, at dette er et fjell man ikke må gå glipp av når man er her! Jeg har tidligere syklet Zoncolan som er sammenlignbare med denne - men Zoncolan har jo gørrkjedelig omgivelser sammenlignet med VOTT! Det er vanskelig å beskrive disse monsterbakkene - de må ganske enkelt prøves! Bare pass på at du har lave nok gir når du tester VOTT - og i verste fall ta en pause i byen Tejada - der antar jeg at det er en cafe (selv om jeg ble bikkjejagd ut av den byen..). :-)
Ellers var det en helt fantastisk sykkeldag! Man føler seg som en sommerfugl som slår ut vingene for første gang når man setter seg på racersykkelen etter en lang vinter (Med unntak av VOTT... der forsvant den sommerfuglfølelsen ganske raskt.), og GC har overlevert så langt som sykkelferiedestinasjon. Været er også ideelt på rundt 20 grader som verken er for varmt eller for kaldt.
Til slutt en artig liten hendelse på nedkjøringen mot Mogan: Jeg hadde vært tom for vann i ca en time og begynte å bli ganske desperat... Så kommer det en kamikazesyklist forbi meg på et strekke litt dårlig asfalt og tror du ikke den ene vannflasken hans hopper ut og blir liggende på veien foran meg.. Og den er helt full med sportsdrikke! Jeg ventet et par minutt for å se om han kom tilbake før jeg vippet av korken og tømte hele flasken rett ned! Litt sånn Fetter Anton følelsen over den der! ;-) Klarte meg dermed med mine to vannflasker (og hans..) på en 4,5timers tur med 2,5tusen høydemeter!
 |
| På vei opp fra Mogan om morgenen |
 |
| Nydelig asfalt! |
 |
| Interessent stigning litt før Parillo demningen |
Den går til info forbi Carrizal de Tejeda og ikke Tejeda som du passerer dersom du ikke starter på Valley of the tears men fortsetter rett fram. Det er til info en ganske grei stigning det også.
SvarSlettHei
SvarSlettEg sykla denne stigninga 31.01.20, bratt og varmt var det.
Men på min Garmin edge 1030 kom stigninga opp i 16% i bakken etter avkjøring aved dammen, og i stigninga etter Carrizal de Tejeda kom det opp i 20% stigning. Så 20% og 27% er nok i drøyaste laget. Ein flott tur var det fyrst oppp og ned i dalsida gjennom den trange elvedalen med ei tørrlagt Tejeda elv i dalbotn, vidare oppstigninga opp til dammen og i bratte frå vegen som forsette vidare innover og med utsynet vidare innover og forbi Carrizal de Tejeda.