SlickRick viser frem det beste av Gran Kanaria!

(Om du skal sykle på Gran Kanaria så må du ikke gå glipp av denne turen!)

I går møtte jeg sportsidioten SlickRick som skulle guide meg rundt omkring på Gran Kanarias flotteste sykkelveier. SlickRick er 50/50 norsk/gran-kanarisk - og som navnet tilsier en ganske slick kar med solbrun hud og fete solbriller. Ettersom familien hans bor i Aldea San Nicolas var det her dagens tur skulle starte og jeg måtte derfor først sykle over et fjell (fra Mogan) for å møte ham.

SlickRick presser watt opp mot Parillo

Turen vår startet oppover dalen mot Parillo demningen (samme vei jeg tok da jeg syklet VOTT noen dager i forveien) og SlickRick kunne fortelle, fra lokale kilder, at "her trener Alberto Contador mye når han er på øya". Jeg kan tenke meg at denne dalen passer Contador godt - for dette er ikke en dal for den gjennomsnittlig mosjonist, men snarere tilpasset supermosjonister og elitesyklister. Selv om vi syklet rett fram etter demningen (og ikke tok 20%'ene i VOTT) i retning Artenara, så er det en sammensetning av brutale stigninger som forklarer hvorfor man omtrent ikke ser noen andre syklister på veiene her. Det er ganske enkelt for langt unna der de fleste syklistene bor på øya - og det er for bratt! Men - å ta turen bort hit er definitivt verdt det - landskapet i starten av dalen består av skarpe fjell på begge sider og veien slynger seg oppover med noen skikkelig tøffe serpentiner partier her-og-der.

Næmer oss Artenara

På ca 1300 moh stoppet vi i Artenara og SlickRick helte innpå en lokal variant av Farris: "Jeg kan ikke drikke nok av farris.. jeg er helt avhengig av det.", innrømmet han. Jeg spiste en is og styrtet en halvannenliters vannflaske, en kola og en espresso.

Fra Artenara fortsatte vi opp et par hundre høydemeter til - hele veien med utsikt utover dalen - før vi kjørte nedover mot San Jose de Calderos. Her endret landskapet seg og veien svingte seg nedover en dal med park-aktig gress og furuskog!

Undertegnede på vei ned i furuskogen

Etter furuskogen åpnet det seg opp igjen og vi fikk noen lange fine utforkjøringer nedover til vi kom til motorveien ved Cueva de las Cruces. Litt interessent at på Gran Kanaria så er det svært frodig i fjellene og i midten av øya pga regnfallet her - mens når man sykler ned slike lange nedkjøringer så merker man hvordan landskapet gradvis skifter karakter - noen steder er det furuskog, så palmer, så appelsintrær, tomatåkre, og tilslutt kaktus. Vi syklet på motorveien ned til Agaete - og her er det kjent for å blåse kraftig (advarselsskilt). Heldigvis i riktig retning og jeg kom ganske greit opp i nærmere 80km/t på vei inn i byen!..

Vi starter på kystveien

Fra Agaete følger man kystveien sørover mot Aldea San Nicolas - og dette er en svært kupert vei med fantastisk utsikt - vi hadde også såpass fint vær at vi kunne se over til Tenerife herifra. Dette er derimot ikke en sykkelrute å anbefale for de med høydeskrekk for her går det rett ned noen steder! Pga svært porøst fjell er det også sikret mye for å unngå steinras på veien - SlickRick kunne fortelle at det var en politimann som hadde dødd her for bare kort tid siden pga en stein som traff ham i hodet...

Gjelder å ikke få en stein i hodet her...

På toppen rett før nedkjøringen til  AldeaSan Nicolas igjen tok jeg en liten videosnutt - her kan man se hvor bratt det er:

Nedkjøringen til San Nicolas er også en kul liten nedkjøring hvor landskapet endret seg atter en gang - nå var det lavastein på begge sider av den ca 600høydemeter turen...

Da vi kom ned i byen og jeg tok farvel med SlickRick viste GPSn min 140km syklet og 3400 høydemeter. Ettersom jeg nå var 4 timer forsinket tilbake til hotellet for å møte min kjære peiste jeg videre. Det var på hengende håret at jeg klarte å karre meg over de siste to passene på vei tilbake til Mogan - og hele turen ble på 164km og 4200 høydemeter. Det blir feriens monstertur! ;-)

Som jeg skrev i går så var jeg noe forbannet på at jeg ikke fikk endelig data ut av Garmin'en - og har derfor ikke kart og høydeprofil å vise frem... :-/

Kort oppsummert er dette kanskje en av de flotteste en-dags rundene jeg har syklet. Ved siden av bra asfalt og mange tøffe stigninger så er det et utrolig spennende landskap som skifter karakter igjennom hele runden. Og på toppen av det hele så har man veiene helt for seg selv!

Skal du sykle på Gran Kanaria så kan jeg anbefale denne runden på det varmeste!