Nr 3 i Spinn Cup#1 :)

I går var jeg med på årets første Spinn Cup ritt, som gikk i nøyaktig samme løype som lørdagens Ronde van Berg ved Stavern. Jeg har vært med på flere Spinn Cup ritt de siste årene og nivået som holdes er ganske høyt – og tiltrekker seg primært de aktive landeveissyklistene i Vestfold og omegn - samt en håndfull fra Oslo. Ila av sesongen så er det hele 10-ritt i serien, deriblant både bakketempo, fellesstart, og gateritt (tempo lurer jeg på om ikke står på årets program). Man får poeng per ritt og en totalvinner kåres på slutten av sesongen.

Her følger en (kanskje litt vel detaljert) beskrivelse av løpet:

Før start begynner det å regne ganske kraftig og oppvarmingen blir derfor unnagjort  i bilen. Pga det dårlige været annonserer rittkommissæren ved start at man kutter ned rittet fra 5 til 4 runder. Med 6 grader og regn kommer det få protester fra startfeltet!... Og kanskje det er kombinasjonen av kulde og at løypen er avkortet at det blir kjørt hardt allerede fra start: «La oss komme oss i mål, og hjem!»-holdning.

På bakken (den som betyr noe) i den første runden så rykker  Jarle (som lå i det vinnende 3-manns bruddet på lørdagens RvB) tett fulgt av en Joker Merida syklist (Vegar Robinson Bugge fant jeg ut etterpå). Jeg kjenner meg bra, tråkker til, og klarer å kjøre de inn mot toppen av bakken. En håndfull andre ryttere tar innpå over kulen, men feltet er sprengt. Vi samarbeider og det blir snart klart at vi er ett 10-manns brudd. Og dette bruddet ble aldri innhentet igjen.

De neste to rundene fortsetter med tidvis samarbeid, men med mye rykk- og napp pga tidvis hardt kjør i kneikene og bakken, men jeg føler meg pigg og henger fint med uten store problemer. Faktisk ser jeg at jeg har et bedre trykk opp kneikene enn de fleste, og ved flere anledninger må de bruke krefter på å kjøre meg inn igjen. «Lær deg å kjør!» glefser en CK-Oslofjord rytter ved en anledning... men jeg antar at det var bare melkesyra som snakket! ;-)

På sisterunden har gruppen blitt redusert til 6 mann og det er klart at rittet kommer til å bli avgjort i den ca 500m slake og svingete stigningen opp til målstreken. Jeg ligger bevisst på rundt 4-5te posisjon, men Joker Merida og en kar fra Asker får for stor luke i front - og da jeg åpner opp på den siste flaten mot mål tar jeg kraftig innpå, men ender opp med å være en hjullengde bak Asker over streken til  en 3dje plass. Robinson-Bugge fra Joker Merida vinner ganske klart foran oss.

Oppsummert så er jeg veldig godt fornøyd med rittet og egen kjøring. Ikke minst fordi det viser at treningen jeg har lagt ned i vinter har gitt resultater. Det er i ritt man får fasitsvaret på hvor bra formen er. En 3dje plass blant såpass sterke syklister (og små marginer unna 2ndre plassen) er blant de beste plasseringene jeg har klart på sykkel – og dette lover godt for resten av sesongen!

Jeg har dessverre ingen bilder fra gårsdagen – så dette ble et fargeløst blogginnlegg! Det var for dårlig vær til å knipse bilder – og supportteamet (Kona) var hjemme. Jeg fikk forøvrig testet Live Tracking på min nye Garmin 510 slik at Kona kunne følge med live hjemmeifra på internett hvor jeg lå i løypa underveis i rittet. Det fungerer slik at Garmin enheten sender fortløpende posisjonsdata via Bluetooth til mobilen (som jeg hadde i Ziplock pose på baklomma) og derifra til Garmin Connect. En artig funksjon. Jeg skal skrive litt om dette, og litt annet relatert til 510 (bl.a. hvordan man enkelt kan bruke shadow-rider funksjonen til Strava-segmenter) litt senere.

Neste ritt jeg skal sykle er Bukkene Bruse i Grimstad neste helg - i forbindelse med at jeg skal til Sørlandet den helgen – det er et ritt med et par litt lengre stigninger, så det blir spennende å se om jeg (som bruker sykkeltrøye i Large) klarer å henge med der!