40-årskriseklassen here I come!

(Denne kommentaren stod på trykk i gårsdagens Finansavisen. Publiserer her også. Ønsker alle som skal sykle lykke til!)

I år sykler jeg for første gang Birkebeinerrittet i 40-års-krise klassen (M40-44). Dette er den største klassen i Birken og er proppfull av menn i den verste midtlivskrisen med et ekstremt høyt adrenalinnivå.
Å bli 40 er en tøff psykisk påkjenning. I noen av rittene jeg har vært med på i 2013 føles det som game over når jeg må se klassen 30-39 starte først (som i master-NM noen uker siden) - og litt senere får vi gamlingene starte. Æsj.

Fra 2011 versjonen av rittet. Ungfole.

Jeg trodde på begynnelsen av sesongen at å komme opp i 40-årsklassen ville markere et vendepunkt. Nå kommer det ikke til å gå så fort lenger. Feil! Konkurransen i klassen 40-44 er vel så hard som i klassene under 40, 40-åringene tar rittet sinnsykt seriøst.

For mange av «40-års-krise-syklistene» er Birken det eneste rittet i året. Da gjelder det å få valuta for det endeløse antall treningstimer (mens kona satt hjemme med oppvasken og ungene) og de 50.000 som har blitt svidd av på utstyr og ny sykkel. Siden Birken er så viktig er naturligvis stemningen svært anspent.

Av de sykkelrittene jeg er med på i løpet av året, så er det desidert flest eksempler på dårlig oppførsel i Birkebeinerrittet. Overraskende mange kjefter eller brøler (f.eks. fordi de ikke synes man bidrar nok i rulla) i det de er i ferd med å passere andre syklister. Nervene er i høyspenn. Dette er den store dagen mange har forberedt seg til, og da finner man det naturlig å kjefte på medsyklister som de mener forsinker dem et sekund eller to.

Siden jeg betaler flere tusen kroner i deltakeravgift, transport og overnatting, og i tillegg må stå opp klokken fem om morgenen på rittdagen, er det siste jeg ønsker når rittet starter at en eller annen tulling skal begynne å banne og kjefte på meg fordi han er misfornøyd med måten jeg sykler på.

Jeg vil derfor oppfordre alle som deltar til å tenke litt gjennom hvordan de oppfører seg overfor de andre syklistene.Tar du igjen en kar i løypa og skal sykle forbi han, så er det sannsynlig at han har gått på en smell og er i ferd med å slite seg over fjellet. Om du da brøler «HOLD HØYRE FOR H@#&’VETE!!!» (har hørt lignende fraser mange ganger), fordi du mener han ligger litt for langt ut på veien, så vil dette gjøre hans marerittdag i Birken komplett!

Om du derimot roper ut «BRA KJØRT! PRØV Å HENG PÅ OSS! IKKE LANGT IGJEN!», så vil han også nå flytte seg til siden og slippe deg forbi. Og kanskje, bare kanskje, så finner han fram nye krefter og klarer å henge seg på en stund. Dagen hans ble i alle fall ikke ødelagt.
La oss alle gjøre dette til et hyggelig og motiverende arrangement!

Vi sees i løypa!