Etter å ha blitt nr 5 totalt i fjor og nr 2 i klassen min (30-39) hadde jeg ambisjoner om en topp-3 plassering i år. Det klarte jeg dessverre ikke - jeg ble nr 13 totalt - men litt trøst var det at jeg vant klassen min (nå M40-49) og også syklet ganske mye raskere opp den siste avgjørende bakken enn i fjor. Så det er vel litt grunn til å være fornøyd! :-) Med solskinn da vi kom i mål var det uansett digg å kunne slappe av litt i målområdet med Coca-cola, skjokolade-cookies, vafler, saft, og kaffe! Takk for bra oppvartning som vanlig til SK Rye!
Det som kanskje kjennetegnet årets ritt var at det var en rekke velt, og i min pulje (pulje 1) var det bare centimeter å gjøre at jeg ikke ble med i velt to ganger, hvorav den siste av disse tok med minst 15 mann (kanskje fler?) og delte feltet i to. Med en relativt bred seeding i pulje 1 så merket jeg allerede rett etter at masterbilen slapp at det var flere andre syklister som tydeligvis ikke var særlig rutinerte ifht å sykle i tette fellesstarter. Bl.a. så er hårete legger og Camelback to velfungerende varsellamper på at dette er (muligens?) en syklist som det er best å ligge foran, og ikke bak! Og kanskje var det nettopp min evne til å identifisere slike signaler som gjorde at jeg klarte å styre unna disse veltene!
Jeg syklet med et Gopro-kamera uten oppladd batteri... som dermed ble bare dødvekt. Her er de 5 sekundene av rittet jeg fikk filmet. Hurra!
Øyern Rundt har to kneiker (ved ca 54km og 67km) hvor det gjelder å ligge langt fremme i feltet. Her blir det trekkspillseffekt pga litt "trang inngang" til disse bakkene, og om man ligger bak og feltet blir splittet så er løpet kjørt om man ønsker en topp-plassering. Dette vet alle. Og derfor er det en helt crazy kamp om å ligge langt fremme i kilometerne før disse knekkerne. I den andre av disse bakkene (Solbergfossen) ble fronten av feltet redusert til rundt 20-30 mann, og nå ble det litt orden i kjøringen! Og kanskje var det mangelen på vinglete og ivrige bråbremsende syklister som gjorde at freden senket seg såpass mye at alle var fornøyd med et bedagelig sone-2 tempo. Og etter en liten halvtime med fred og ro ble gruppen dermed kjørt inn igjen av et stort felt bakfra!
I kilometerne før den avgjørende bakken var det et brudd på ca 5 mann som fikk en luke, mens i hovedfeltet var det en vill kamp om å ligge langt fremme, som jeg naturligvis ble med på - om ikke så hadde jeg sannsynligvis havnet helt bakerst. Ved inngangen til den avgjørende bakken Longdalsvegen (en bakke som har litt over 10% snittstigning, og på jevne 12% på det midtre partiet) tok jeg svingen som kanskje rundt 20'ende mann og angrep bakken!
I bakken ble vi ca 8 mann som kom opp til toppen sammen (se bilde under), hvorav jeg akkurat klarte å komme med innpå bakerst her. Interessent å se på Strava at bakken ble kjørt vesentlig raskere i år av denne gruppen sammenlignet med de som vant i 2012 - og det med like forhold - så det var et høyt nivå i år! På flatene på toppen ble de siste som var i bruddet foran oss kjørt inn, og når vi kom til 90-graders svingen hvor spurten startet var jeg helt ferdig. Vanligvis klarer jeg å mobilisere en spurt, men i går hadde jeg ikke sjans... kreftene ble brukt opp i bakken og jeg måtte se de andre forsvinne fra meg, og det bare 300m før målstreken!... Jeg tror også et par til kom bakfra og syklet forbi meg på den siste flaten, men da var jeg ganske omtåket. Det var sinnsykt digg å kaste seg ned på plenen etter målgang!
Herresiden ble vunnet av Hans Petter Smette Berntzen fra BOC, og Line Gulliksen vant dameklassen.
I bakken ble vi ca 8 mann som kom opp til toppen sammen (se bilde under), hvorav jeg akkurat klarte å komme med innpå bakerst her. Interessent å se på Strava at bakken ble kjørt vesentlig raskere i år av denne gruppen sammenlignet med de som vant i 2012 - og det med like forhold - så det var et høyt nivå i år! På flatene på toppen ble de siste som var i bruddet foran oss kjørt inn, og når vi kom til 90-graders svingen hvor spurten startet var jeg helt ferdig. Vanligvis klarer jeg å mobilisere en spurt, men i går hadde jeg ikke sjans... kreftene ble brukt opp i bakken og jeg måtte se de andre forsvinne fra meg, og det bare 300m før målstreken!... Jeg tror også et par til kom bakfra og syklet forbi meg på den siste flaten, men da var jeg ganske omtåket. Det var sinnsykt digg å kaste seg ned på plenen etter målgang!
Herresiden ble vunnet av Hans Petter Smette Berntzen fra BOC, og Line Gulliksen vant dameklassen.
 |
| Bilde (c) Roger Eilertsen. Se hans album fra ØR2013 her. |
Det finnes to gode bildealbum fra rittet på nett. Roger Eilertsen sitt album her, og Ola Morken sitt album her. Jeg klarte å gjemme meg godt bort fra disse fotografene - men, med litt proff rekonstruksjon har jeg klart å skape et foto fra gårsdagens ritt.
 |
| Øyern Rundt - in the style of Picasso. |
I målområdet var det en del diskusjoner om at puljene er for store og at dette bør revurderes til neste år. Dette er jeg litt enig i - men jeg tror også årets ritt hadde litt uflaks ifht antall velt som trigger slike diskusjoner. Det er definitivt en utfordrende jobb å arrangere et såpass stort fellesstartritt på trafikkerte veier, særlig med tanke på sikkerhet. Men, med hjelp fra mange flinke løypevakter, rittbiler, ritt-motorsykler, og politiet så gjør Sportsklubben Rye en strålende jobb - all ære til de for det - og jeg ser frem til neste års arrangement store eller små puljer! ;-)
Ingen kommentarer: