Sykkelpoesi

Nå som klokken er stilt til vinterstid og mørket har bokstavelig talt senket seg så hva med å nyte litt sykkelpoesi foran peisen sammen med en god italiensk rødvin? (Iført røde og hvite ull-strømper kanskje?) 

Her er nå mitt bidrag! ;-)

,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,

Din Gaffel.

Han ligger på vakt i din hånd

mens du sipper til din vin

Han speider over tallerkenen.

I lyset er han så blank og fin.

En kjøttbit gjemmer seg bak en potet

svidd av glødende kull

Så fra himmelen kommer han som et lyn

og dreper den med fire hull.

Min Gaffel.

Han skrenser rundt en sving

og raskt får farten opp

Så raser han over noen steiner

mens han dundrer over en topp

Han holder hjulet godt klemt fast

Han bestemmer hvor jeg skal.

Men shit! Jeg strammet ikke akslingen nok!

Og i steinrøysa flyr jeg med knall og fall!...

Dine strømper.

Mamma’n din strikket de

av rød og hvit ull

Du subber over gulvet..

De har så mange hull!

Du hever føttene foran peisen

og strekker dine tær

Nei hytteturen blir ikke den samme

uten disse her.

Mine strømper.

De holder skitt og søle ute

med sin beskyttende drakt.

De er svarte og glatte

med en glinsende prakt!

Værguder!, sier jeg!

Gi meg det verste dere har!

For med heldekkende strømper

Så er jeg klar!!!