Stockholm700 - årets langtur!

Kort oppsummert
Vi tok buss til Stockholm og syklet hjem! Vi hadde planlagt sykkelruten i en regnbue-form fra Stockholm til Oslo slik at vi skulle få litt over 700km syklet og dermed kalle prosjektet "Stockholm700" - som vi synes hørtes bra ut!

Bussen dro fra Oslo fredag morgen og vi startet turen fra bussterminalen i Stockholm ca kl 17:30. Etter drøye 30 timer sykling (inkl mange småstopp - mat, navigasjon etc) var vi fremme i Oslo natt til søndag. Svært slitne og medtatte (og det er jeg fortsatt mens jeg skriver dette... nesten et døgn etterpå..), men fornøyde med å ha klart å gjennomføre turen.

Kart og detaljer fra turen kan ses på Strava her.

Fra Stockholm til Oslo... den lange veien.

Bakgrunn og forberedelser
Richard fra Lørenskog CK (som jeg for et par år siden ble kjent med via Strava!...) spurte meg ganske tidlig i år om jeg hadde planlagt en oppfølger av fjorårets sykkeltur til Kristiansand (se rapporten min fra turen i 2013 her) fordi han var interessert i å være med på noe lignende. Jeg hadde igrunn ikke noe spesielt planlagt men var litt keen på å prøve en skikkelig langtur igjen - så etter litt diskusjon kom vi frem til at vi kunne ta buss til Stockholm og sykle hjem derifra! "Stockholm700" synes vi hørtes bra ut også!

På en såpass lang tur måtte vi ha med mer enn det vi klarte å stappe ned i baklommene (mat/klær), og for å unngå å måtte sykle med sekk kjøpte vi derfor begge to en styreveske som kunne monteres foran på styret. Dette viste seg å være en ganske praktisk løsning, selv om stilpolitiet sannsynligvis hadde buret oss inne...

Ruten tegnet jeg opp i Strava Route Builder og jeg brukte en del tid på å kvalitetssikre ruten ut av Stockholm, mens Richard brukte tid på å finne den beste avslutningen på turen fra Kongsvinger til Oslo. Mesteparten av ruta imellom dette bare stolte vi på at Strava hadde valgt fornuftige asfaltveier... Vi fikk erfare under selve turen at det ikke var tilfelle (mer om dette senere)... Richard skulle ta med en Garmin Edge 810 med ruten som vi skulle navigere etter - og jeg skrev ut en del av ruten på papir også for eventuell manuell navigering.

Mat/klær planla vi hver for oss. Heldigvis var værmeldingen god med estimerte temperaturer mellom 10 (natt) og 23 grader. Jeg tok derfor kort/kort med løse ermer og en tynn vindjakke på lomma - dette ville vise seg å holde helt fint. I tillegg tok jeg med en refleksvest til nattsyklingen.

Bussturen - åtte timer til Stockholm...
Det var litt overraskende å finne ut at toget mellom Oslo og Stockholm ikke lengre har et tilbud om å la passasjerer ta med sykkel!... Fy skam til SJ!... Swebus derimot aksepterer sykkel til en billig penge på bussen så valget mellom tog og buss ble ganske enkelt...

Hvem tar buss fra Oslo til Stockholm? Svar: Svenske servitører som jobber i Oslo, pensjonister, noen med flyskrekk, og to karer i sykkelklær!...

Hyggelig busstur ;)

Bussturen ble brukt til å småsove, spise medbrakt brød- og pastamatpakke, drikke farris, og lure på hvorfor vi egentlig skulle gjøre dette her... Etter en litt forsinket ankomst til Stockholm bussterminal pga fredagens rushtrafikk, var vi raske til å sette sammen syklene, skru på GPS'ene og dra!

Sette sammen sykkelen, kvitte seg med søppel - og dra!

Den første tredjedelen: 12 timer med grei tråkking
Vi kom oss ganske greit ut av Stockholm sentrum. Det gikk ikke særlig fort, og vi måtte ha en del småstopp for å sjekke navigeringen, men syklet stort sett riktig vei og etter en times tid var vi ute på landeveien i retning Enkjöping i flott sommervær og medvind.

Vi slår følge med pendlere, som er på vei hjem til helgekos

På vei ut av sentrum...

Det var ikke en ambisjon i seg selv om å sykle så raskt som mulig, men på en såpass lang tur er det en kamp mot klokka om man skal klare å gjennomføre i ett strekk. Om det tar for lang tid vil man tilslutt måtte stoppe pga søvnmangel og generell utmattelse, mens om man presser seg for hardt så vil man ikke holde hele distansen. Vi visste derfor at vi måtte forsøke å holde en fornuftig minimumshastighet - og samtidig være effektive på stoppestedene. Med unntak av turen ut av Stockholm (tregt..) holdt vi ca 31kmt de første 200km - godt hjulpet av en østavind og få bakker.

...og vi har funnet landeveien!

Faktisk mer behagelig å sitte på sykkelen enn bussen!

Richard lurer på hvor solen har tenkt seg!

Når natten falt på ble det etterhvert helt vindstille og det ble veldig mørkt i en periode på ca tre timer (ingen måne). Det begynte derfor å gå litt tregere samt at Richard måtte spise ibux til kveldsmat pga smerter i ryggen. Jeg begynte også å kjenne smerten på alle de vanlige stedene (håndflater, føtter, nakke, rygg, albue, skuldre, knær) og forsøkte så godt jeg kunne å bekjempe symptomene ved bl.a. å skifte mye på håndstilling på styret, krølle tærne (blodomløp i føttene), flytte sittestilling litt frem og tilbake, samt stå på sykkelen og strekke ut med jevne mellomrom.

Lys er på. Jeg har også tatt på refleksvest.

En av hovedgrunnene til at vi hadde med styreveskene våre var for å pakke mat til natten. På forhånd hadde vi ikke klart å finne noen døgnåpne bensinstasjoner så vi hadde derfor pakket ganske mye mat med oss. Dette kan vi være veldig glad for i ettertid, for det var en periode på ca ti timer hvor vi ikke passerte noen åpne bensinstasjoner (det var også ganske lange partier uten noen bensinstasjoner i det hele tatt..).. Selv hadde jeg pakket (fra start i Stockholm) ca 12 bars, en pakke bixit kjeks, lefser, noen gels, samt en brødmatpakke.

Solen er på vei opp igjen! Herlig!

Selv om vi hadde med nok mat måtte vi skaffe vann. Dette kan man til nøds gjøre fra bekker/elver/vann, men definitivt en nødløsning ettersom man aldri vet om det er trygt å drikke eller ikke. Heldigvis har de fleste bensinstasjoner vannkraner man kan benytte seg av selv om stasjonen er stengt (noen låser disse også) og vi var innom et par stasjoner og fylte vann på flaskene - selv om de var stengt for natten.

Inne i denne boden er det vann!!!

Den midtre tredjedelen (Boränge til Malugn): Det begynner å røyne på...
Jeg er veldig glad for at vi tok nattsyklingen mens vi fortsatt var nogenlunde friske og raske ettersom det krever en del ekstra motivasjon. Det gir også en boost for motivasjonen når solen kommer opp igjen og man gradvis merker at det blir lysere og varmere!

Slik ser det ut bak meg... 

...og slik ser det ut foran

Heldigvis hadde GPS-navigering på Richards Edge 810 fungert bra ut av Stockholm - selv om enheten hans sleit med å bearbeide en såpass lang rute. Dessverre ble den nå litt grinete og sur og ville ikke samarbeide lengre... og vi ble dermed tvunget til å navigere manuelt.. Dette gikk ikke så bra ettersom vi nå klarte å sykle rundt nordsiden av vannet Siljan, istedenfor på sørsiden som vi egentlig hadde planlagt, noe som ga oss en ca tre mil ekstra omvei... Det var derfor litt de-motiverende da vi ankom Mora, og Edge'en begynte å fungere igjen, at vi forstod at vi ruta ikke gikk til Mora i det hele tatt!... Vi skulle egentlig til Malugn - og nå var det fortsatt seks mil igjen dit... Vi følte ikke akkurat at vi trengte å lage løypa enda lengre nå...

I tillegg til navigasjonsproblemer begynte det å regne, og fra å ha vært vindstille tidligere på natten blåste det nå opp en motvind sammen med regnværet. Med en mer kupert løype i tillegg gikk nå snittfarten ned mye.

Richard ignorerer regnet og gir gass!

Nå begynte det å gjøre vondt svært mange steder i tillegg til at vi var begge ganske trøtte (sove-trøtte)... Og her var det en fordel å være to stykker - for da kunne vi snakke sammen! Å holde en samtale gående er en smart måte å holde seg våken på samt å få skiftet fokus vekk fra alle smertepunktene som har dukket opp.

En annen løpende utfordring som ble mer vanskeligere nå var ernæring. Det er ganske lett å "glemme" å spise nok når man er sliten og trøtt. I tillegg er det lett å bli litt dårlig/kvalm av sånne påkjenninger som gjør det verre å få i seg mat. Dette erfarte vi begge to, og det var et par bensinstasjonstopp som gjorde underverker! Ganske godt å også spise noe "normal mat" (om man kan kalle tre svære grillpølser på rappen "normal mat"..) i tillegg til power-bars/sjokolader! Interessent å observere dette på Richard, som ved et par anledninger virket å være helt på felgen - men som, etter en bensinstasjonstopp, virket plutselig å være helt uthvilt og var på nytte fremme for å ta lange føringer!

Vi kaster innpå litt kvalitetsmat. Iallefall for Stockholm700 syklister!

Den siste tredjedelen: Viljens seier!
Fra ca 450km på turen til ca 630km (Malugn til Kongsvinger) fantes det ikke en eneste bensinstasjon og en stor del av ruta gikk på grusveier i skogen... Dette var vi ikke forberedt på ettersom vi hadde antatt at Strava Route Builder hadde valgt asfaltveier - og i tillegg til grusen var det svært mange harde bakker. Jeg kan iallefall advare på det sterkeste å stole blindt på rute-planleggingsverktøy... man må ganske enkelt kvalitetssikre slike turer mye bedre i tillegg til å bruke et slikt verktøy. Enten ved å forhøre seg med folk som er kjent i området e.l. Vi får gjøre dette neste gang!...

Vi har startet på asfalt på vei inn i skogen... ikke klar over at den  snart blir til grus...

... der startet grusveien ja.

Etter at grusveien startet forsøkte jeg med litt galgenhumor med at "det eneste vi mangler nå er noen bratte bakker"... og som sagt så gjort så begynte de bratte bakkene å dukke opp - den ene hardere enn den andre...

Alle grusbakkene som dukket opp nå kunne lett ha blitt forvekslet med Birkebeinerrittets kjente Rosinbakke (bratteste delen) - veldig likt landskap og omgivelser. Den store forskjellen var bare at det var så fordømt mange av de. Richard og jeg konkluderte etterpå at det var minst 10 slike bakker - noen hardere enn andre.

En av de mange "rosinbakkene"

Dette grus- og bakkepartiet var den mest kritiske delen av hele turen både for psyken og fysikken. Det var også en ekstra psykisk påkjenning at vi ikke visste hvor langt det var før vi ville komme ut på skikkelige asfaltveier igjen... Men det hjalp litt ved å holde galgenhumoren gående, og ved ca "Rosinbakke nr ti" klarte jeg ikke la vær å le høyt da jeg så Richards ansiktsuttrykk da synet av enda en grusvegg dukket opp rundt svingen... Han var ikke særlig fornøyd her... Heldigvis viste dette seg å være en av de siste.

10 stk "Rosinbakker" på rad er ekstra hardt med 526km i beina

Med et langt parti av løypen på ca 100km (over 4 timer sykling...) hvor svært mye var grusveier/bakker gikk det ikke fort, og vi var utrolig lettet da vi endelig ankom E16 med skilt til "Norge / Gränsen" og "Kongsvinger"! Først nå ble vi sikre på at vi var ferdig med grusveiene! De syv milene herifra til Kongsvinger viste seg forsåvidt å være ganske harde pga mye bakker og fortsatt ingen bensinstasjoner... men med et par mindre pitstops hvor vi spiste opp det siste vi hadde av medbragt bars fikk vi tråkket oss inn til Statoil Kongsvinger hvor vi endelig fikk en etterlengtet mat-stopp!

pitstopp i veikanten på vei mot Kongsvinger

Fra Kongsvinger og inn gikk det bedre igjen. Det var mye lettere å finne fram den nødvendige motivasjonen når vi kunne fokusere på at vi "snart" (bare noen tmier..) var fremme. Eneste som var litt kjipt mellom Kongsvinger og Kløfta var alle råkjørerne.. stort råne-miljø i disse traktene tydeligvis, og det var ikke mange som forventet å se syklister på "veien deres" på en lørdag kveld.

Som ny etter Statoil i Kongsvinger! Full gass til Oslo nå!

Richard kom seg fint til hektene igjen mot slutten!

Enda en solnedgang - andre for turen

Vi hadde opprinnelig planlagt å avslutte turen i Oslo sentrum begge to, men den krevende grus-delen av løypa hadde forsinket tiden vår såpass kraftig at vi konkluderte med at vi fikk begge ta den mest effektive veien hjem! Særlig med to stk bedre halvdeler ventende på hver vår kant av byen.

"Ta København800 neste helg, eller?"

Vi tok farvel på Strømmen hvor Richard bor, og jeg surret litt rolig inn til Oslo sentrum og videre hjem til Stabekk. Selv om det siste strekket hjem alene tok en drøy time var jeg nå såpass glad for at vi hadde klart å gjennomføre denne lange turen, spesielt med tanke på de ekstra utfordringene som dukket opp underveis, at jeg følte meg faktisk ganske fin igjen.

Om det er en ting jeg har lært av disse langturene så er det at selv om man kan føle seg helt ferdig, og kanskje være overbevist om at man ikke vil klare å fullføre, så har kroppen reservelagre og kapasitet man ikke skulle tro var der som kan holde det gående. Så lenge motivasjonen og viljen er tilstede.

Lyst til å prøve?
Man trenger jo ikke nødvendigvis være med i et ritt for å ha et mål med treningen - selv om det kanskje er det mest vanlige. Her er det bare kreativiteten og ambisjonsnivået som er de begrensende faktorene - og jeg kan sterkt anbefale å lage egne "arrangementer" som mål for sin egen trening. Jeg synes det er ganske motiverende å ha en plan for en sykkelrute man vet blir hard å gjennomføre og klare tilslutt å gjennomføre! Et fint alternativ til å melde seg på et ritt.

Selv er jeg definitivt ingen ekspert på langdistansesykling, men har begynt å få noen praktiske erfaringer, så om noen planlegger noe lignende turer og ønsker noen tips/råd er det bare å ta kontakt. Det finnes også et Randonneur-miljø i Norge som dedikerer seg til langdistansesykling. Jeg har selv ikke orientert meg nok om dette - men det finnes mer informasjon på hjemmesidene deres her.