Tyrifjorden Rundt: Andreplass i gjenoppstått klassiker!

Reinkarnasjonen av Tyrifjorden Rundt

I dag ble rittet Tyrifjorden Rundt arrangert med start/mål i Sandvika sentrum - et ritt som ikke har blitt arrangert siden 1987 - og dermed har dette rittet blitt våknet til live igjen, riktignok i en ny drakt og nå i regi av min egen klubb BoC (ok... BoC og Rye i fellesskap!).

Løypa gikk fra Sandvika rundt Tyrifjorden (mot klokka) og tilbake

Til å være et nystartet ritt så manglet det ikke med deltagere, og over 900 glade landeveissyklister (ja... med unntak av han litt sure som sneik foran meg i startnrkøen!) hadde funnet veien til Sandvika for å sykle enten den lange runden på 145km eller en kortere runde på 64km. Det enorme deltagerantallet står i sterk kontrast til det vi kunne lese i mediene for et par uker siden om utvikling i antall deltagere i flere av de store terrengsykkelrittene - som opplever en nedadgående trend (bl.a. Raumerrittet m.fl.) - og det virker ganske klart at i motsetning til den allmenne interessen for terrengsykkelritt så er etterspørselen for landeveissykling og landeveisritt fortsatt i sterk vekst.

Sandvika sentrum sterkt preget av rittet!

Rammene rundt rittet i dag var meget gode og jeg håper dette blir et ritt som etablerer seg som et fast innslag i årene som kommer. Kombinasjonen av å ha start/mål i et sentrumsområde med masse trøkk og liv og en såpass vakker løype rundt Tyrifjorden setter rammene for å kunne ha en skikkelig sykkelfest. Gjennomføringen var også eksemplarisk (og det selv om dette er et nytt ritt) - og de aller fleste av sjekkpunktene i min huskeliste for sykkelrittarrangører var tatt godt hånd om! Selv småtingene som startnr på setepinnen (ikke på styret!!!...) og antall sikkerhetsnåler til startnummeret på ryggen (åtte!... i tråd med min guide til hvordan man fester et startnr) var i henhold. Sikkerheten var også godt ivaretatt med gode løypevakter, følgebiler og bra tilstedeværelse av politi. Stor kudos til arrangørene og alle de som deltok på arrangementssiden for et svært godt gjennomført ritt!

Startnr på setepinnen - fiffig! ;)

Mitt eget løp og opplevelse i fellesstarten

Det tok altså over to uker etter at kroppen kom seg til hektene igjen etter monsterturen fra Stockholm til Oslo. De siste dagene har jeg endelig merket at jeg har hatt overskudd igjen på trening - så det er ikke noe tvil om at man blir satt ganske kraftig ut av spill i en god stund etter en slik påkjenning og man må jobbe seg gradvis tilbake til form... I dag var jeg også fristet til å bli med på norgescup i Oslo, hvor også en del av turritt-eliten var med, men med egen klubb som arrangerte Tyrifjorden, samt at rammene rundt rittet hørtes spennende ut så prioriterte jeg det istedenfor og ble med på fellesstarten der. (Det var også en lagkonkurranse på den lange distansen - her finnes det referater ute på nett allerede). 

Fellesstarten gikk i svært varierende tempo med til tider rene kosesyklingen hvor folk satt og småpratet i feltet og nøt utsikten. Men med jevne mellomrom så eksploderte det  - stort sett da enkelte dro opp tempoet i kneiker eller bakker - og feltet ble stadig vekk litt mørnet og gradvis mindre etterhvert som vi nærmet oss mål. Det var tre bakker av betydning i rittet: Sollihøgda, Røyna (før Sylling), og Tranbybakken se min Strava logg her for profil), og jeg hang greit med i de to første, men opp Tranbybakken fikk Alex Kjær en luke og klarte å kjøre solo fra Liertoppen ned til mål.

Alex Kjær setter inn støtet forbi Tranby kirke

Det jeg ikke visste på dette tidspunktet var at Kjær ikke hadde rukket påmeldingsfristen og var derfor heller ikke "med" på løpet. Dette forstod jeg faktisk ikke før etter målgang og jeg kjørte selv veldig aktivt de siste 20 kilometerne for å bidra med å forsøke å kjøre ham inn, mens andre i feltet som var klar over dette lå bak og sparte krefter til spurten. Det kan jo godt hende vi hadde kjørt ham inn om alle hadde ønsket det. Når det er sagt så virket Kjær å være den sterkeste syklisten i bakkene i dag så han hadde kanskje vunnet?... hvem vet...

Mot slutten var vi en gruppe på 9 syklister og jeg holdt trøkket bra opp den siste slake bakken mot mål men ble passert av Alex Ceselli-Liebst rett før målstreken. Og jeg var godt fornøyd med tredje-plass... trodde jeg... og enda litt mer fornøyd senere da jeg skjønte at det var andre plass!

Rett etter målstreken.. Alex har fordelen av sokker som sier "Shut up legs".

I målområdet disket arrangøren opp med mat og drikke - og med fantastisk vær så var det naturligvis bra stemning! Support-teamet mitt (familien) var også på plass i dag som gjorde det litt ekstra hyggelig. 

Den høyst uoffisielle pallen. Marthin Evensen fra Horten kom inn på 3dje plass.

Alt-i-alt en super dag på sykkelsetet som frister til gjentagelse! Det gjorde heller ikke noe at jeg kunne sykle hjem igjen etter rittet på elleve minutter!.. Jeg tviler på at jeg noen gang kommer til å være med på et sykkelritt som er nærmere hjemme eenn dette her! ;-)

Min treningskamerat de siste par ukene (Oscar) ikke like fornøyd med andre plassen som meg!...

Vi sees igjen til neste år!