Birkebeinerrittet 2014 - endelig under tre timer!

I år var trettende gang jeg fullførte Birkebeinerrittet og endelig klarte jeg å sykle under den magiske tre timers grensen! Var vel en blanding av glede og lettelse av endelig å klare det. Sluttiden ble 2:56, litt i underkant av to min bak vinneren av 40-årskriseklassen (40-44), noe som holdt til en 22 plass (31 plass etter at de har blandet inn elite-resultatene) av de ca  to tusen deltagerne i klassen.

Før start hadde jeg notert meg to tall i hodet: 1:43 ved Kvarstad og 2:23 ved Storåsen. Dette var skjema for å sykle på 2:59. Da jeg passerte Storåsen på 2:22:45 var jeg ganske stresset for jeg tenkte at "shit, dette blir tight!" - og som i fjor så syklet jeg kanskje aller best fra Storåsen til mål og kjørte mye i front og bidro til å holde farten oppe - tok inn en del andre på vei ned også. Klarte dermed tre-timers grensen med ganske god margin tilslutt etter å ha satt en av de raskeste tidene for dagen på denne siste etappen!

Omtrent akkurat da jeg så fotograf Ola Morken gikk det opp for meg at dette gikk veien med god margin for jeg husket fra i fjor at han stod på samme sted og nå var det bare noen få svinger igjen til mål. Herifra smilte jeg hele veien inn! Bildet han knipset akkurat da under: (bildet hans fra 2013 viser en ikke like glad syklist...)

Rett før målgang - blid! Photo: Ola Morken

Det er jo noe absurd i hvor viktig det er med runde tall. Om det er tre, fire eller fem timer så er det nok svært mange deltagere som setter sitt tidsmål for rittet basert på runde tall. Det er utrolig mye bedre å f.eks. sykle på 3:59 enn 4:01, eller 3:29 enn 3:31 - for ikke å snakke om 2:56 ifht 3:03 (min 2014 tid ifht 2013!). Og jeg tror at det var mange i år som satte personlig rekord - for heldigvis spilte værgudene for en gangs skyld på lag med lørdagsbirken (fredagen har alltid fint vær)! Litt kaldt ved start, men vi slapp regn - og i tillegg til svak medvind var det nærmest optimale forhold.

Jeg nede til høyre før start. Foto fra Sparebanken Hedmark (artig bilde-initiativ fra de - se birkenbragd.no)

Løpet i seg selv gikk ikke helt smertefritt og jeg mistet fremre del av feltet mitt i det første terreng/gå-partiet. Det er mange terrengsyklister som klager på at der for lite "terreng" i Birken, men for min del så er det nok der til at jeg ikke klarte å henge med. Kan ikke si jeg trener særlig mye på å løpe oppoverbakker med sykkel... og melkesyra stod omtrent ut av øra da jeg forsøkte å holde følge oppover steinrøysa. Det er når man kommer utpå grusen etter det første terrengpartiet at jeg føler hvert år at det går bedre igjen - og det var det samme i år. Vi ble etterhvert en bra gruppe og det ble holdt bra fart over hele fjellet - faktisk ganske lik fart som gruppen foran oss - og pga bra trøkk nedover mot mål tok jeg/vi litt innpå tilslutt også.

I Håkons Hall etter rittet var det merkbart bra stemning i år. Mange blide syklister som hentet diplomene sine for å se den offisielle bekreftelsen at de hadde satt ny pers! Skal si det gjør noe med humøret å sykle fortere enn fjoråret! :-)

Min nye MTB sykkel, Specialized Stumpjumper (skrev kort om den for et par uker siden), skal jeg skrive litt mer utfyllende om senere, men den fungerte helt perfekt under løpet. Den er ikke av de aller dyreste/letteste, men den var beviselig mer enn god nok til å sykle Birken på godt under tre timer! ;-) Jeg var også veldig glad for å være tilbake på dempegaffel - det er såpass mye behageligere og tryggere i en del kritiske partier av løypa. Også overgangen fra 26 til 29-tommer hjul bidro nok også til bedre flyt på utforkjøringene og terrengpartiene.

Alt i alt en god dag på sykkelen - og en vannvittig god følelse å klare en milepæl jeg har hatt i bakhodet i nesten fjorten år!