Øyeren Rundt 2014.. man må være der når bruddet går...jada hørt den før...

Sportsklubben Ryes årlige fellesstart for massene Øyeren Rundt gikk av stabelen på søndag i flott vær og med mange blide mennesker! Dette er tredje året jeg er med på dette fine rittet (her mine rapporter fra 2013 og 2012). (Edit: En oppmerksom leser har påpekt at jeg også var med i 2011!... Det hadde jeg jammen glemt..). Litt irriterende at selv om jeg har blitt i gradvis bedre form de siste årene så har resultatene mine i ØR gått motsatt vei - fra totalt nr 5 i 2012, 13 i 2013 og 16 i 2014... men her kommer tilfeldighetene som spiller inn i fellesstart inn - og det gikk ikke min vei i år ettersom det gikk et brudd med ti mann som holdt unna. Ble nr 2 i klassen min (M40-49) så kan ikke være helt misfornøyd.

Bare for å få litt variasjon fra BOC-drakta syklet jeg med en Burry Stander memorial trøye (Sør Afrikas topp MTB-syklist som døde ifjor) som jeg har fått fra en venn i Sør Afrika. Det var denne trøya jeg i etterkant av Cape Argus i mars angret på at jeg ikke hadde på meg da jeg krysset mål-linjen i Cape Town med enken til Burry Stander rett bak meg... (Forresten en kul video her fra dette oppløpet - meg i den røde specialized trøya). Ja, så fikk jeg da endelig testet trøya - fungerte fint :)

Mange håpefulle treningsnarkomane i pulje 1 klare til start

Jeg tror det er en del syklister som har ØR som et av de store målene for sesongen. Det er iallefall liten tvil om at mange tar rittet seriøst nok til å gjøre mye rart. Bl.a. var det to-tre stykker som syklet på feil side (!) av den aller første rundkjøringen da vi skulle til venstre for dermed å ta innersvingen på en del av feltet.. og dette er hvor vi er bak masterbilen! Rart at noen gidder å ta råsjanser for å "vinne rittet" her - snarere tvert imot så risikerer man å tape rittet ved å bli diskvalifisert ("DSQ"). DSQ fikk et par stykker erfare litt senere i rittet - av andre grunner riktignok (bl.a. pes-kjøring bak bil etter tekniske problemer). En annen ting var kasting av søppel som det var ganske mye av. Det er vel ikke greit å kaste fra seg søppel selv om man synes det er et viktig ritt og at det blir for mye vekt å ha papirrester fra bar'ene sine på lomma?... En kar rett foran meg kastet først søppel fra seg midt i veien for deretter å kaste en tom drikkeflaske inn i skogen... Sannsynligvis et bedre valg om man absolutt skal kaste fra seg en tomflaske er å gjøre det der det står noen tilskuere e.l. så vet man at den i det minste blir plukket opp. Uansett... åpenbart et viktig ritt for mange, og et adrenalinnivå som var veldig høyt!

Turritteliten, her representert av FTT, var på plass. Er ikke de sokkene 3cm for lange?

Min strategi for rittet var egentlig å ikke gjøre så mye. Ikke bruke krefter, men spare krefter. omtrent det motsatte av det jeg gjorde helgen i forveien under Nordisk. Det var en plan som fungerte helt utmerket i nesten ni mil, og jeg lå fint fremme opp kneika etter Solbergfoss hvorpå vi ble en gruppe på ca 15+ mann, men så roet det seg ned og et større felt kom bakfra igjen. På dette tidspunktet følte jeg faktisk at jeg nesten ikke hadde brukt krefter hele rittet - "Dette går jo helt etter planen!" tenkte jeg og slapp meg litt bak for å spise/drikke og slå av en prat med en eller annen. Så går bruddet avgårde. Of course. Når man minst venter det så skjer det. Og når jeg omsider skjønte hva som skjedde var ti-manns gruppen allerede godt av gårde.

Når et sterkt brudd forsøker å komme avgårde er det en kritisk periode man må kjøre det inn på - og det er så lenge hovedfeltet kan se bruddet. Det er nesten som om feltet får mer kjørevilje og energi av å kunne se de rytterne man forsøker å holde kontakt med, og den energien forsvinner når bruddet ikke kan sees lengre. Med minnene fra Nordisk friskt i minne hvor det ikke ble gjort noen reelle forsøk tenkte jeg at i dag skal vi iallefall forsøke å tette luka.... Så jeg fikk med Bjørnar og Eirik fra BOC og vi dro opp tempoet i front av hovedfeltet. To høye karer fra OSI med ankelsokker og enorme drikkeflasker ble også med (kudos til de for det) mens Vestre Aker og Team Kjekkas lå bak og sperret for andre som kanskje kunne bidra. De ville at sine ryttere i bruddet skulle komme avgårde... dette kaller noen "taktisk" - i kampens hete tenkte jeg "usportslig". "Greit å ikke ville bidra men da kan de vel legge seg litt lengre bak og ikke blokkere/bremse feltet?" tenkte jeg... Men i etterkant når jeg ser på bildene så var nok det litt overdrevet for det var kanskje ikke noen andre med overskudd nok til å bidra uansett - ser jo bra slitne ut på bildene de fleste der. Vi var uansett bare fem mann av et enormt felt som kjørte på i front og tok nesten igjen bruddet etter ca ti minutt, og vi var bare ca fem sekund bak bruddet da de igjen satte opp farten og han ene fra OSI (Knut Sande) klarte å rykke opp til de på egenhånd! (Og faktisk kapret tredje plass tilslutt. Sterkt kjørt!)... Da følte jeg at jeg hadde gått fra et halvfult beger med krefter til et halvtomt beger med krefter så jeg "turte ikke" forsøke å følge hjulet til OSI, men trodde igrunn at nå var det kontakt mellom gruppene igjen. Det var det ikke... Bruddet skled ifra og denne gangen ute av synet og helt til mål.... (Her er en raceshape sammenligning mellom hovedfeltet (meg) og bruddet.. for de spesielt interesserte.)

Bildet under fra Ola Morken (Se hele hans album med flotte bilder her) er omtrent når vi har kommet opp til å være fem-ti sekund bak bruddet.

Lite hjelp å få fra den svære gjengen bak. Foto (c) Ola Morken

Sykt irriterende. Men nå som røyken har lagt seg er det klart at jeg kan bare skylde på meg selv. Man må være der når bruddet går - så enkelt er det. Så er det litt tilfeldigheter som spiller inn om man er der og er klar når det først skjer noe - og to helger på rad har jeg følt at det har gått stang ut.

Hovedfeltet på vei opp sistebakken. Jeg i fjerde posisjon med hvit trøye. Foto (c) Brynjulf Spalder (Se hele albumet her)

Resten av rittet gikk helt ok - gadd ikke gjøre så mye mer før den siste bakken, og etter kjøringen tidligere var jeg ikke like pigg opp der som jeg ellers kunne vært men kom inn som ca sjette mann av hovedfeltet og en 16 plass totalt. Er vel godkjent ettersom ØR tiltrekker seg mye av turritteliten, men allikevel litt bittert å ikke være i bruddet. Jeg veltet ikke iallefall! :-) Det var det andre som gjorde, men det gikk visst ok - med unntak av litt vrengt karbon! Ouch. Rittet ble forresten vunnet av Kristian Oftedal (Vestre Aker og Oslos Klatrekonge 2013!) og Siri Hildonen (IF Frøy).

Oftedal suveren i avslutningen blant utbryterne. Kudos for kule vav-sokker.

Som trøst til alle de som ikke vant disket Rye opp som vanlig med Coca-Cola, baguetter, vafler og kaffe! Strålende arrangement som vanlig. Eneste jeg savner er en pall hvor respektive vinnerne av herre og dameklassen får sin velfortjente hyllest! Det hadde de vel fortjent synes jeg. Man burde også vurdere å ha helt separate resultatlister for de tre puljene (som tre ulike ritt). Det gir igrunn ikke noen mening å blande tre fellesstarter i samme resultatliste.

Coca-Cola og baguett til alle mann! Og dame!

 Jaja - nå har jeg da tolv måneder å trene på før neste Øyeren Rundt - så det bare å komme igang!!!