Dette var tredje gang jeg var med på arrangementet, og har tidligere skrevet om både 2012 (hvor jeg syklet meg bort) og 2013 (hvor andre "syklet seg bort"), og for å være sikker på at det ikke ble noen ny gjentagelse på slikt surr hadde Børsen innsnevret handelsvolumet av invitasjoner til den harde kjerne, og jeg kunne med stolthet registrere at dette inkluderte undertegnede.
 |
| Den "nye" harde kjernen |
Ved oppmøte Oslo Børs viste deg seg at gruppen fikk et ørlite krakk da flere tidligere menn av stål (kjente O2-navn som Kramer, Dyret, Triatleten Plumpo, Alpers, m.fl.) i siste liten hadde meldt avbud med unnskyldninger som "vonde knær" og "jobb"!... B-8 består jo bl.a. nettopp av å jobbe for å få vonde knær - så oversatt til godt norsk kan disse unnskyldningene omskrives som "Jeg har blitt gammel, i dårlig form, og er en skikkelig pudding!"
De som ikke møtte opp ble fort glemt da fokuset ble rettet på hvordan vi seks som var der skulle komme oss over sleipe trikkeskinner rundt Oslo S mens vi samtidig skulle forsøke å unngå sykling på rødt lys. "Umulig" sier du da kanskje? Og om du sa det fikk du helt rett, for HC gikk sporenstreks i asfalten da bakhjulet skled over noen sleipe trikkeskinner mens vi andre syklet over et lys som plutselig skiftet til rødt. Se video under:
Etter at HC var tilbake på cyclocrossen hans fikk vi unnagjort turens urbane hinderløype uten flere alvorlige uhell før vi fusjonerte inn de to siste deltagere ved Brekkekrysset kl 16:32-null-null.. Dermed kunne vi begynne å sprute gjørme i ansiktet på hverandre på bløte grusveier i marka.
På B-8 kommer man alltid til et punkt på turen hvor man tenker "Hvorfor gjør jeg dette?". Det kan skje ved Sandungen mens man forsøker å lirke en gjørmeklump ut av øyet eller når man tråkker ned i myra ved Steinbutjern og forstår at resten av turen vil være med våte og kalde føtter. Men mens dette skjer så danser de andres røde baklykter ut av synet inn i mørket og det går opp for en at det finnes betydelig nedsiderisiko ved å stå her i myra og gjøre filosofiske betraktninger... Om man ikke raskt kaster seg på sykkelen og innhenter de andre så blir man værende alene igjen i mørket. I B-8 venter man ikke på andre. Flokkens svakeste som faller etter får finne sin egen vei hjem eller bli i skauen: Ditt valg.
 |
| Liten pit-stop |
Til tross for mangelen på asfalterte veier og grusveier med høy volatilitet, samt en rekke tilsynelatende ufremkommelige hindre som sleipe røtter, islagte klopper og steinete stier, klarte vi omsider å komme oss igjennom denne ressesjonen og frem til matstasjonen ved Damtjern. Været var i det minste bra, og gruppen hadde med flere titalls tusen Lumen samt en fullmåne så vi hadde ikke noe problem med å se hvor vi syklet! Børsens familiære støtteapparat hadde, som i tidligere år, gjort en flott jobb med å fyre opp bål, koke kaffe, samt å kjøpe inn et perfekt sortiment av matvarer tilpasset slitne og kalde syklister! I det hele tatt en fantastisk matstasjon som står svært høyt i kurs og som fortjener noen stjerner i Michelin's anerkjente guide til provisoriske matstasjoner i Nordmarka.
 |
| Mylla |
Resten av turen ble dermed swap'et inn til en hyggelig kosetur med økende markedsverdi hvor vi til-og-med på et tidspunkt skrudde av lysene våre og syklet kun med lys fra fullmånen samt kuttet ut det meste av forstyrrende småprat slik at vi kunne bli ett med naturopplevelsen. Ah... deilig! Og etter å ha svippet innom Kleivstua og beundret utsikten over Tyrifjorden gikk det stort sett nedoverbakke resten av veien hjem. Så da vi tilslutt tok farvel var igrunn smilet tilbake hos alle mann (selv om det sannsynligvis var mest pga gleden over å snart være hjemme) og vi ble enige om at det hadde vært en super tur med god avkastning og at vi allerede gledet oss til neste år! Jaja... så gjør vi vel det da!
Kanskje du også blir med i 2015? Søknader sendes merket Attn: Børsen.
Ingen kommentarer: