En UTROLIG fortelling - du vil ALDRI tro hva som skjedde!

To vidt forskjellige type syklister:

Syklist A: Solskinnssyklisten som drar fram sykkelen første gang i mai, kjører stort sett "rolige langturer" med innlagt wienerbolle og skyr harde bakkedrag som pesten. Roper alltid "ro ned" om noen i gruppen er for ivrige. Koser seg også over utstyret, og bruker en halv lottogevinst i året på den råeste riggen.

Syklist B: Mosjonist-melkesyrejunkien med lettere hjerteflimmer som legger sesonggrunnlaget utendørs i bekmørket desember-mars og som trives best på det sjette bakkedraget opp til Tryvann i kaldt regnvær. Planlegger formtopp til viktige turritt - å vinne er alt! Vitenskaplig tilnærming til treningen med jevnlig laktattester og terskelwattmåling. Løpende dataanlyse og gjerne innleid trener. Viktig å kjøre det siste draget raskest. Blir deppa om han ikke er på pallen. Trener stort sett alene (naturlig nok). Har kjøpt ny styreteip for å spare 30 gram på sykkelen.

Det finnes ikke "rett" eller "galt", fordi vi alle driver med sykling og trening med ulike motiver. Men det finnes "tregt" og "raskt".... Og om noen skulle være i tvil: A er treg, B er rask.

Men så har man syklist B-type2:

Syklist B-type2: Han liker ikke å bli kald, og kler seg derfor godt. Lek og opplevelser er i fokus. Enten jager han en KOM, prøver en ny løype, eller forsøker å sette pers på en gammel løype/runde. Tar ofte med kamera for å ta bilder av turene. Når han ikke leker blir han med en sykkelkompis på pratetur. Øktene kan inneholde mellom null til ti drag... helt avhengig av kroppen. Blir med på ritt og ønsker å plassere, men treningen, opplevelsen, og det sosiale er i fokus.

Lek og opplevlser holder Type2 i gang!

B-type 2 er ganske rask. Kanskje ikke fullt så rask som B, men til gjengjeld trengte han ikke å tvinge seg ut på trening fordi han gledet seg (nesten) hver gang. Og hvorfor skulle han egentlig bruke så mange timer på dette her om det ikke var gøy? Så viktig er det faktisk ikke å vinne et turritt til sommeren!

På mange måter er A og B-type2 litt like. De sykler for å få gode opplevelser. Men samtidig så kan B-type2 på en god dag gi Mr. Hjerteflimmer sterk konkurranse - ja tilogmed plassere bedre om han er litt heldig!

Jeg forsøker å være B-type2 og klarer det stort-sett. Av-og-til har jeg tatt meg selv i å skli for nærme å være en ren B syklist, og oppdager at når fokuset blir for mye på rittresultater, treningsstruktur, formtopping, etc - ja da forsvinner mye av gleden. Og det er derfor jeg sykler!


(Merk forøvrig at tittelen på dette innlegget er en såkalt 'klikkbar tittel' som har minimalt med selve innholdet her å gjøre, men er snedig designet for at folk skal klikke inn! Og om du leste helt hit kan jeg fortelle deg følgende: Haha - lurte deg!)