Racersykkel i Nordmarka!

Etter at jeg skjønte hvor mye en vanlig racersykkel tåler da jeg syklet Paris-Roubaix Challenge i vår så er jeg ikke spesielt bekymret for å ta med raceren ut i marka lengre. Brosteinene i Paris-Roubaix er en belastning for hjul og ramme som er så vannvittig mye verre enn litt grus med småstein at marka fremstår omtrent som asfalt i forhold. Faktisk er det helt utrolig å se proffene kjøre på standard karbonhjul på disse brosteinene! Der antar jeg at det ryker ett og annet hjul... men stort sett så ser det ut som de tåler det!

Det eneste jeg gjør før jeg drar på "skogstur" er at jeg setter på alu-hjulene med 28mm dekkene mine. Jeg har på 28mm Continental 4Seasons dekk, som er ganske robuste dekk som tåler en støyt. Nå skal det sies at på de mest kjørte rutene i marka, som f.eks. rundt Kikut, så er det så fin grus at det er ingen problem å sykle med vanlige karbonhjul og 25mm. Men når man kommer på litt mindre trafikkerte veier så kan det fort bli litt mer løs grus og løse steiner hvor det er greit med litt tykkere dekk.

Personlig synes jeg faktisk det er mer behagelig på slike runder enn på terrengsykkelen, men det skyldes nok primært at jeg er mer vant til å sitte på raceren enn på terrengsykkelen!

Det eneste man må passe litt på når man er på racer er løs grus, særlig i svingete nedkjøringer, for da kan forhjulet skli ut... Legg vekta litt bakpå, og på ytterfoten i svingen, se utgangen, og bare bruk bakbremsen. Går bra!

I dag hadde jeg ambisjon om å besøke Nordmarkas høyeste topp Svarttjernshøgda (717moh) - som jeg siste besøkte for snart fire år siden - men når jeg endelig kom fram til der hvor jeg synes å huske at den siste blåstien gikk opp til toppen så klarte jeg ikke å finne den... Gikk inn på en sti og ruslet inn i skauen et stykke men skjønte etterhvert at det ikke var riktig vei... Ingen mobildekning for å sjekke kart, og ingen skilt som jeg kunne se, så da ble det en bomtur iforhold til å komme seg dit igjen... I 2011 var jeg heldig og møtte på noen elgjegere som pekte meg i riktig retning, men i dag var jeg ganske så alene inni skauen (se bilde under)... Men men.. da har jeg en unnskyldning til å prøve igjen senere.

Det ble uansett en fantastisk flott tur i dag. Fantastisk frihetsfølelse å kunne sykle såpass langt inn i marka!

Noen bilder:

Litt humpedump

Igrunn bare å følge kraftlinjene en stor del av denne ruten

Ca 600moh, vest for Storflåtan

28mm dekk = bra komfort

Hvor i all verden er den toppen!... Ikke rart at skoklossene blir utslitt... ;)

Vann her iallefall..

Litt asfalt på vei mot Sundvollen