Før jeg går videre med litt spesifikke erfaringer ifht å trene med watt er det viktig å huske på at å trene opp høyere watt, da ofte uttrykt som terskelwatt, ikke nødvendigvis gjør at du verken sykler raskere eller vinner noe mer av den grunn.
Mye watt er en ting, men det er primært hvordan du disponerer de i et sykkelløp som vil avgjøre resultatene dine. Dette kan ikke understrekes nok, og jeg ser mange som tilsynelatende tråkker gode watt-tall som ikke klarer å konvertere dette inn i gode resultater. I fellesstartritt så er vinnerne ofte de som ikke brukte mye krefter, men de som sparte mest krefter - og i det avgjørende øyeblikket hadde de fortsatt tørt krutt i bena til å sprenge seg løs fra feltet. I tempo så er det mer avgjørende å ha høyest terskelwatt - men også her (ref punkt 1 under) er det viktig å variere bruken av kreftene for å maksimere snittfarten og minimere tiden.
1: Jevnt høy watt gjør ikke at man sykler raskest (nødvendigvis).
Å trene med watt gjør at man blir veldig fokusert på å holde så høy snittwatt som mulig over visse tidsintervaller, men det er viktig å samtidig være klar over at dette ikke nødvendigvis gir høyest mulig snittfart ute på landeveien. Si f.eks. at du skal sykle en løype som har først en lang slak oppoverbakke for deretter å ha en lang slak nedoverbakke: Om du holder si 300 watt over hele løypeprofilen, så vil du ha lavere snittfart enn om du heller kjører 360 watt opp bakken, og 180 watt ned på den andre siden. Dette er fordi forskjellen på 180w og 300w i nedoverbakken gir mindre relativ fartsforskjell over tid pga luftmotstanden enn forskjellen på 300w og 360w i oppoverbakken. Husk at man her kanskje bruker dobbelt så lang tid opp bakken som ned (360 opp og 180 ned snitter derfor på 300) så den økte fartsdifferansen i oppoverbakken har dobbelt så høy tidsverdi som en tilsvarende fartsdifferanse i nedoverbakken. I veldig bratte nedoverbakker kan det kanskje til-og-med lønne seg å ikke tråkke i det hele tatt! 0watt altså!... Bare å innta Sagan's supertuck og spare musklene litt.
 |
| Fra Birken 2014. Et ritt som passer perfekt for å sykle etter watt, men hvor omtrent ingen gjør det. Photo: Ola Morken |
I partier hvor det er store fartsendringer kan det også lønne seg å være oppmerksom på hvordan man disponerer kreftene. F.eks. når man kommer ned en bakke og rett inn i en ny oppoverbakke kan det være smart å ta i litt ekstra i starten av den nye bakken for å holde farten høy et stykke opp. Eller f.eks. over en bakketopp kan man tjene sekunder på å akselerere over toppen for å komme opp i fart tidligere og heller spare krefter på vei ned den andre siden... De som stirrer på wattmåleren og tenker "snitte 350!" mens de passerer toppen vil havne langt bak.
Disse eksemplene er vanskelig å kvantifisere til en spesifikk plan fordi det er såpass mange faktorer som spiller inn - ikke minst vind/luftmotstand. Så her er det stor forskjell på en erfaren syklist og en nybegynner. Man må ganske enkelt komme seg ut på veien og øve. Om man har en favorittløype man ofte sykler som test, og gjerne en som er litt kupert, så er det et poeng å trene ikke bare på å hold høy snittwatt, men også å holde høy snittfart.
2. Selv om du kanskje blir i best form av konkurrentene dine og tråkker mest watt, så er det ikke sikkert at du plasserer bedre enn de...
Fellesstarter avgjøres ofte ved å spare mest mulig krefter - ikke å bruke de. Ja, Peter Sagan vant VM trøya i fjor fordi han var sterkest de siste tre kilometerne, men de første 258 kilometerne hadde han omtrent ikke vist seg frem en eneste gang - han satt bak i feltet og syklet så billig som mulig. For de som fulgte med på hele TV-sendingen (som undertegnede) så var det nesten en overraskelse da han plutselig var fremme og angrep på 23rd Street med 2,7km igjen... "Jøss, er Sagan med?".
Når man trener med watt er det lett å tro at høyest mulig terskelvatt kommer til å gi deg et stort konkurransemessig fortrinn. Kanskje man til-og-med tror at det er en god ide å kjøre i front av feltet opp en av de lange bakkene for å slite ut motstanderne sine?... Da er det lett å glemme at det er mannen i front som slites mest ut og motstanderne har faktisk bedre sjanse til å slå deg etter denne bakken enn før.
 |
| Fellesstart bakketempo opp Tryvann... også et løp hvor wattmåler hadde vært perfekt... Jeg sprengte meg selv i lufta omtrent ved kapellet og måtte bite i styreteipen siste kilometeren.. |
Bruddet blir oftere innhentet enn at det kommer seirende til mål - og det gjelder særlig for de som stakk tidlig. Å forstå når man skal bruke de dyrebare wattene man har i bena gjøres ved å studere sine motstanderne - både ved å ganske enkelt vite hvem sine største konkurrenter er, og å ha en følelse for hvor slitne de er. Skal man vinne et ritt ved å sykle i brudd er det like viktig å forstå når man skal time'e dette, enn at man faktisk tråkker mest watt når man først er i brudd.
Hovedmålestokken på hvor god man er som syklist vil aldri være bare terskelwatt - men det vil være de faktiske resultatene ute på landeveien.
Så hva med høy watt da?
Joda, det er jo viktig! Det er bare langt fra alt!.. Og ikke minst er det viktig fordi man får nøyaktig kunnskap om hvor høy wattbelastning man kan tåle over ulike tidsintervaller.
F.eks om man i et ritt skal sykle opp en bakke som tar ca 20min og man vet at man selv klarer f.eks. maks 320w på 20min, så kan man disponere kreftene opp denne bakken slik at man sykler opp på best mulig optimal intensitet og tid. Implikasjonene kan være at man må slippe den gruppen man er en del av om man ser at intensiteten er alt for høy - det er jo kanskje ingen vits å sprenge seg selv halvveis oppe i bakken om det forsatt er langt til mål. Alternativt er man kanskje alene, enten foran eller bak, og man kan med bruk av wattmåleren pace'e seg opp bakken på best mulig måte.
Og dette gjelder ikke bare de som skal vinne løp. Dette gjelder igrunn alle syklister på mange ulike nivåer. Kunnskapen og verktøyet til å styre intensiteten til det nivået som man vet er optimalt for seg selv i avgjørende løypepartier kan være forskjellen på å nå, eller å ikke nå, sine målsetninger.
NB: Kommentarfeltene her på siden er avsluttet pga at det ble stadig overlappende diskusjoner på Google+, embed'ed Facebook-kommentarer, på Facebook gruppen, og bloggens eget kommentarfelt... Fremover vil kommentarer/diskusjoner skje på Facebooksiden til bloggen slik at alt samles på ett sted. Facebooksiden finnes på facebook.com/martinssykkelblogg Husk å like (og også dele om interessent nok) innlegget på Facebook - da vil fremtidig innlegg komme automatisk opp i din Facebook activity feed.