Og med den introduksjonen fra kaptein Pål Bjørke syklet laget Catsj 4:59:59 fra havnen i Kristiansand i retning Hovden.
I tillegg til å gi gass igjennom rundkjøringene var det gitt klar beskjed om at det ikke skulle være noen sekk bak. Ingen gratispassasjerer her. Klarte man ikke føringene i front uten å redusere farten til laget, eller om man begynte å skape luker, var man ferdig. Takk for bidraget, ses på Hovden.
Jeg trives vel igrunn ikke så godt i en rulle og gjorde forsåvidt heller ikke det på denne dagen.. Hatet ble avbrutt litt for hver rundkjøring som dukket opp. "Kanskje den hopper opp og biter oss i ræva?". Ikke rekker man å prate med noen ettersom de kontinuerlig sklir forbi, så det er bare å la tankene feste seg på noe... løver eller annet.
Målsetningen var den samme som den hadde vært de siste tre årene: At laget (min. ti mann) skulle klare å sykle fra Kristiansand til Hovden på under fem timer. Jeg brukte selv tretten år på å komme under tre timer på Birken - så da jeg i vinter ble invitert til å bli med på årets 4:59-prosjekt hadde jeg naturligvis stor sympati for viktigheten av å komme under fem timer og var raskt innstilt på å gjøre mitt lille bidrag på at gutta ikke skulle bruke like mange år på denne målsetningen som jeg brukte på sub-3 på Birken! (Nå ble forøvrig ikke min årelang jakt på 2:59 noe lettere da arrangøren med jevne mellomrom forlenget løypa!...). Rart hvor viktig det er med runde tall.
 |
| Tja... vi får se da. |
At det i år dukket opp to andre lag, Sub-5 og Team Kjekkas, som hadde plagiert nøyaktig samme målsetning gjorde det hele litt ekstra spennende. Med sterk konkurranse kunne fokus fort blitt endret til heller å forsøke å vinne løpet, men Catsj beholdt 4:59-målsetningen som tidligere. Om man plasserte bedre enn de andre lagene fikk det heller være en bonus.
Det ble kommunisert et tidsskjema til alle før start, og av den husket jeg bare at vi måtte ha over 42km/t i snittfart på hele løpet. Så da vi passerte 150km med 60km igjen og jeg så på Garmin'en at snittet var på 44,1km/t var jeg ganske overbevist om at dette gikk veien. Ikke lenge etterpå, og bare iløpet av en periode på kanskje 15-20min gikk jeg fra å føle meg relativt ok til at alt nesten gikk i svart. Og svart ble det bokstavelig talt i den siste tunnelen før Bykle, og luken på 30m da vi kom ut på den andre siden klarte jeg ikke å tette igjen. De siste 30km syklet jeg dermed inn sammen med litt andre tilfeldige syklister... Jeg gjorde iallefall som instruert - da jeg slapp var jeg så tom at jeg ikke hadde krefter til å ligge på halen uansett. Slik er det å dø for rulla.
 |
| Dunkeparty. Døden nærmer seg. Foto: Dag Morten Frantzen |
På de siste slettene før Hovden fikk de 17 som var igjen i laget bonus-adrenalin ved å sykle forbi Team Kjekkas som hadde startet ti minutt foran oss. Og i mål ble lag-tiden 4:55, som ville vise seg å også være to minutt bedre enn laget Sub-5 som startet ti min bak. Jeg trillet selv inn på 5:04, og til-og-med jeg fikk bedre tid enn kjekkasene... så litt trøst der.
 |
| Ekstra adrenalin ved å ta igjen Team Kjekkas. Foto: Bixi Robertsen |
I mål var gutta naturligvis meget fornøyde, og superlativene haglet. Tre års arbeid mot dette målet ga uttelling til slutt, og til tross for varierende vær og langt fra optimale forhold, så klarte man rekorden med god margin! Og bonusen ved å slå de andre lagene ble også utbetalt! Dette tror jeg var mye pga bedre disponering: På analysen fra Strava så ledet Sub-5 og Kjekkas tidlig i løpet, og Sub-5 syklet f.eks. opp Høiebakkene halvannet minutt (!) fortere enn oss! Men utover i løpet, og særlig på de lengre flate partiene, tok Catsj tid fra de andre.
 |
| Differanse mellom lagene. Kilde Strava "compare" funksjon |
Alt-i-alt får jeg vel være fornøyd selv om det er vanskelig å føle helt den samme tilfredsheten som de som fikk krysse mållinjen sammen. Det er tross alt bare fire uker siden jeg lå på sykehuset etter den alvorlige velten i NC i Skien, så jeg er iallefall godt på vei tilbake til der jeg var før ulykken.
Til info for watt-nerdene hadde jeg 295watt i snitt de første fire timene, som inneholdt over femti 20-sekunds intervaller på over 450watt (iflg analye i veloviewer.com)... Det er disse korte intervallene når man skal inn på fartsrekka og/eller ta føringen som tilslutt dreper bena. Totalt forbrant jeg over fem tusen kilokalorier - og da var kanskje de to maximbarene jeg spiste litt i underkant... :-/ Har sjeldent vært så sulten som etter målgang. Takk til lagkamerat Frode som lot meg sitte/ligge tilbake til Kristiansand i bobilen hans... det var mer behagelig!
Alt-i-alt så var dette en grei påminnelse om hvorfor jeg trives best i fellesstarter. Rittsesongen min har blitt litt amputert pga velten, men jeg skal forsøke å komme litt tilbake igjen til det normale og bli med på noen fellesstarter før sommerferien! Kanskje allerede til helgen!
Ingen kommentarer: