Sykling som mentalterapi!

Jeg begynte egentlig å skrive ett innlegg som skulle oppsummere sykkelsesongen 2016. Men sannheten er at 2016 har vært et tøft år pga en privat situasjon som har påvirket alt jeg har gjort, også syklingen. Så det ble bare litt feil å skrive om sykkelopplevelsene uten å nevne at det har vært et litt spesielt år.

Uten å utlevere for mye detaljer kan jeg si at 2016 har vært et berg-og-dal-bane år, med større nedturer enn oppturer. På en slik måte at det har påvirket det meste i hverdagen, inkludert aktiviteter på sykkelfronten. For noen måneder siden tenkte jeg faktisk å legge ned både denne bloggen og klatrekongen.com, men har konkludert med at overskuddet kommer nok tilbake etterhvert - så da får heller aktivitetsnivået her være litt lavere enn normalt inntil videre.

Når det er sagt.... Jeg vet ikke hvordan jeg hadde klart å komme igjennom dette året uten syklingen.

Det er lys der borte et sted

Jeg kobler stort sett helt ut når jeg trener. Av og til er det kanskje en bestemt problemstilling eller tanke som ikke vil slippe. Men ni av ti ganger er hodet helt tomt og jeg tenker igrunn ikke på noe som helst. Hjulene ruller, verden glir forbi, bena jobber og pulsen slår.

Det er igrunn ingenting som løser seg. Problemene er de samme når man kommer tilbake som da man dro ut. Men tankene er nullstilt og man har litt mer energi igjen til å takle utfordringene.

For noen år siden snakket jeg litt med en syklist som hadde mistet sin kone pga sykdom, og han sa til meg nøyaktig det jeg kjenner igjen i år: "Jeg hadde ikke kommet meg igjennom dette uten syklingen." For ham var det en avledning fra sorgen. Han sa at han dro ut på timevise sykkeltreninger som hjalp han igjennom en tung periode.

Det kunne sikkert vært noe annet. En annen treningsaktivitet, meditasjonen, eller en annen hobby. Men når man først driver med sykling og man opplever noen tunge dager så funker det.

Hva 2017 bringer tar jeg imot uansett hva det måtte være men håper at ting blir bedre. Og om det blir det samme som i år og kanskje aktiviteten i ritt og skriblerier her på siden fortsatt blir under pari så kommer jeg til å holde hjulene i gang iallefall! Jeg er helt avhengig av det!