Mauritius: Sykkelreiserapport!

Av eksotiske sykkelreisemål har jeg denne gangen testet sykkeldekkene på øya Mauritius! Vi var der på en litt utenom-det-vanlige påskeferie på øst-siden av øya hvor det er stort sett ganske flatt, og ferierte sammen med våre venner som bor i Johannesburg, deriblant min venn Eivind som også tok med sykkelen sin. Jeg tipper at det er litt mer spennende å sykle på sør-vest delen av "pæra" fordi der finnes det en liten fjellkjede. Men det var dessverre ikke der vi bodde, og mitt vonde kne om dagen tillot ikke en atten-mils runde for å finne ut.

Oppsummert var det fantastisk å sykle i kort-kort igjen. Kontrastene kan jo nesten ikke bli større enn for noen uker siden å sykle i snøvær på piggdekk rundt omkring Oslo, til denne uken å sykle i nesten tredve grader og kort-kort på Mauritius. Vinteren i Norge kan være fin, den er bare litt lang.. sånn ca fem måneder for lang spør du meg. Man er ganske enkelt utsultet etter fint vær igjen, og det er å bli født på ny å kunne jukse seg forbi våren en ukes tid!

Utsultet etter en lang vinter i Norge!

Men når euforien av å kunne sykle i sommerklær på en landeveissykkel igjen begynte å avta så tror jeg nok at min konklusjon om sykle på Mauritius er at det er «helt ok sykkelforhold». Eksotisk for en nordmann med mye å feste blikket på, men få bakker, trange veier, dårlig asfalt og ganske mye farlige sjåfører trekker ned. Omgivelsene består mye av sukkerrør-åkre og litt småslitne landsbyer.

Her et lite inntrykk av den nærmeste landsbyen Bel Air. Som det ofte gjør på natt/morgenen er det regn:

Faktisk er det nesten ingen turister på øya som beveger seg utenfor hotellene/resort’ene sine, og vi så vel knapt en eneste turist utenfor hotellet ila en ukes sykling. Det andre man knapt ser er andre treningssyklister. Vi så vel kanskje fem-seks andre hele uken.

Siden det regner mye på natten og tidlig om morgenen så vi flere regnbuer enn andre syklister!

Det var kanskje ikke tilfeldig at når jeg ringte Air Mauritius noen uker før avreise og spurte hvor mye det ville koste å ta med sykkel at hun svarte at det hadde de ikke noe opplegg for, men måtte avklare ved innsjekk… Det gikk tilslutt greit – naturligvis mot et ekstrahonorar… grrr. Air Mauritius har forresten noen av de eldste og mest slitne flymaskinene jeg har vært i på lenge. Du vet: Askebeger i armlenene, underholdningssystem som ikke funker, og toaletter med en liten søppel-luke til barberblader.

På den positive siden på Mauritius så er det ekstraordinært gode after-sykkelforhold! Istedenfor protein-shakes etter trening så drikker man heller paraplydrinker i solnedgangen mens man ligger på en solseng med en lett bris i håret og ser solen gå ned i det indiske hav. Mauritius består av et rikt utvalg av gode hoteller, som sammen med fantastiske strender og et ideelt klima utgjør dette en fin ramme for de som ønsker å ligge rett ut og restituere seg. Nå skal det sies at eksklusive hoteller kanskje ikke er beste kombinasjonen om fokuset skal bli en god treningsuke – her kreves ståldisiplin om man ikke skal gå opp to-tre kg i løpet av en uke. Men, det kan jo hende at solnedgang med sin bedre-halvdel bør prioriteres høyere enn sykling av og til. Vi gjorde det denne gangen.

Restitusjonen var ganske behagelig. Her med David Millars bok på Kindle

For å nyte solnedgangen på hotellet må man derimot forsøke å komme seg levende hjem fra trening, og dette krever en viss respekt for de trafikale forholdene. Vi var f.eks. kunde av fire ulike drosjesjåfører på turen som alle sammen viste seg å være spik spenna gærne. Samtalen med han ene forløp omtrent slik:

Meg: "A lot of loose dogs on the Island. Dangerous in the traffic?"
Han: "Yes man. You must be VERY careful. If you hit them you will damage car. My last car I had to replace bumper."

At hunden lå død igjen i veikanten var han ikke bekymret over.

Det merkes også godt ute på sykkelen at respekten for levende vesener i veikanten er lav. Derfor må man være litt påpasselig med både rutevalg, tidspunkt på døgnet, og posisjonering i veibanen. Ligge to i bredden føltes f.eks. ikke spesielt trygt særlig mange steder. Nå er det riktignok ganske mange lokale som transportsykler rundt omkring som gir en slags falsk trygghetsfølelse av at syklister er en naturlig del av trafikkbildet. Men, mitt inntrykk er at de bare har blitt vant til risikoen… Ifølge en av våre andre taxisjåfører er det mange dødsfall på veiene og en stor andel av disse er på tråsykkel… (undres om den ødelagte støtfangeren virkelig var en hund!...).

En lokal transportsyklist på vei et eller annet 

Asfalten er også dårlig mange steder. Kombinert med mye vegetasjon som gir svarte skygger i veibanen var det heller ikke så lett å se hullene («pot-holes»), og jeg var igrunn glad for at jeg hadde med min robuste Specialized Allez, som jo har litt erfaring bl.a. fra brostein! Den fikk virkelig kjørt seg på mye forskjellig underlag – inkludert noen fem-stjernes pavé-partier helt på høyde med Arenberg-skogen og et resultat av litt for lite detaljfokus på navigasjonen. Her en liten videosnutt som gir litt inntrykk av hvor vanskelig det er å se dårlig asfalt når man sykler raskt med mye svarte skygger:

Jeg røk forresten gir-wire’en til frontskifteren på min første sykkeltur, og uten reserve og ingen sykkelbutikker på øst-siden av øya ble løsningen å spikke en liten trebit for å «låse» frontskifteren til storskiva. Men siden det var såpass flatt var det igrunn helt supert å ha 1x11 setup. Gir wire har jeg hjemme.

Et artig element i trafikken er at det også er en del mopeder som typisk kjører i 40-50kmt. Der er det artig å legge seg på hjul, som vi gjorde flere ganger i løpet av uken! Her er en av de på video:

Konklusjon: Mauritius er nok ikke stedet man drar til om sykling er det primære fokuset. Det går helt greit å sykle der, men det finnes nok en lang liste med destinasjoner som har bedre sykkelforhold og som koster en brøkdel av prisen å fly til og bo. Men, om du nå skal til Mauritius på ferie allikevel – f.eks. som bryllupsreise eller som overdådig påskeferie – så ta med sykkelen! Ja, det skal man naturligvis gjøre uansett hvor man drar på ferie! Sykle kan man heldigvis gjøre uansett!