Den forløsende bæsjen.

Ett jævla toalett!?... Kl. er 09:21, altså tolv minutt til min pulje skal starte kl 09:33 i Follorittet 2017, og det er ni stykker foran meg i køen. En kar kommer ut!... Han brukte vel rundt fire minutt. Ok... Do the fucking math... Dette går for tregt.

Man kan ikke starte et ritt om man må drite. Det er ganske enkelt ikke noe vits å forsøke engang. Konkurransesykling og driting er totalt inkompatible aktiviteter, og om man stiller til start med uforløst trang så kan man bare glemme å tråkke hardt på pedalene. Da er rittet ødelagt før du er i gang.

Generelt så går nesten alle konkurransesyklister en ekstratur innom toalettet litt før start bare for å være 100% sikker på at endetarmen er fri for avføring. Ja, det veier jo litt også så hvorfor ikke spare noen gram der om man kan! Av denne grunn så er etterspørsel etter dokapasitet meget stor rett før start. Så det spiller igrunn liten rolle om du presser inn et dobesøk hjemme før du setter deg i bilen... Du skal på do igjen før start uansett.

Det er en spesiell lukt på doene før et sykkelritt. Jeg tror kanskje det har noe med pre-ritt kosthold å gjøre. Mye fiber kanskje. Eller kanskje det er bare fordi det er så mange som går rett etter hverandre at lukten bare akkumulerer seg lagvis på dassen. For noen år siden ble dette delvis dekket over av lukten av tigerbalsam, men det er borte nå (kanskje fortsatt på Birken?..). Det lukter iallefall helt for jævlig. Og det er gjerne ikke noe dasspapir igjen så du bør ha med eget.

Viktig pit-stop rett før start.

Så tilbake til Follorittet er valget enkelt: Det er bare å beine ut i nærmeste skogs-holdt og sette meg på huk bak et tre. Herlig det når det er syv grader ute og regner og jeg må ta av alle plaggene på overkroppen for å klare å brette ned sykkel-bibsa. Og dopapir?... Mose.

Men kulde, regn og mose til tross. Der kom den: Den forløsende bæsjen! Det er som noen har løftet en tjue-kilos sekk av ryggen min. Klær på igjen, og en liten runde rundt Drømtorp Industriområde for å kjenne på kroppen. Yess! Jeg er klar!

Jeg må ikke drite her, selv om det kanskje ser slik ut. Foto: Ola Morken

Etter dette forløp rittet seg omtrent som forventet: Rykk og napp fra start til mål. Kjekkas støtet og bremset feltet om hverandre og av-og-til samtidig. Jeg hoppet ut av pedalen i en bakke fordi jeg hadde jord og mose i klossen (!) under skoen... Klarte å sykle meg opp igjen til fremre felt heldigvis. Det regnet helt til rittet var ferdig før solen dukket opp igjen. Jeg følte meg sikker på å vinne og startet spurten tidlig (600m?) og ble forbisyklet rett før mål. Vi fikk god mat og drikke ved målgang, og alle var igrunn enige om at dette var en fin dag (kanskje bortsett fra de som ble kjørt avgårde i sykebil - håper det går bra med de...).

Så bortsett fra mangel på toaletter så var det et bra arrangement altså! Særlig løypen var helt kanon. Fem'er på terningen! Follo er helt supert! Særlig når man er lett og fin i kroppen! ;-)