For en uke siden, med litt tunge ben, var jeg hellig overbevist om at bakbremsen bare matte stå på! Det gikk så vannvittig trått. Men etter å ha stoppet og inspisert bakbremsen og spunnet litt på hjulet konkluderte jeg med at det eneste som bremset denne dagen var melkesyra i bena.
Natt til søndagens ritt FOCC Bånn Gass lå jeg i sengen med fingeren på en pulsåre og var hellig overbevist om noe annet: At hjertet ikke banket helt regelmessig. Jeg hadde merket litt unormal dunking tidligere på dagen og nå lå jeg der og kjente at hjertet hoppet over et slag ganske jevnlig - eller at det tok et lite dobbelslag. Tre jevne bank, så et lite dobbelslag, så kanskje fem-seks bank, og et lite dobbelslag igjen. Om jeg skulle tegne det ville det være omtrent slik:
Så etter å ha ligget i kanskje 15-20min vekker jeg kona for at hun skal kjenne... Ja, hun er enig... Dette kan da ikke være normalt?... Ringer sykehuset.. «Kan jeg snakke med en lege?»... «Du må ringe 113!».
Litt betenkt ringer jeg 113 og forklarer situasjonen, og får beskjed om jeg bør dra ned til Kristiansand Legevakt for å undersøke nærmere. Blir tatt godt i mot der og tar EKG, blodtrykk mm, men må vente til nærmere kl tre på natten før legen er ledig (bl.a. hun fulle russejenta med forstuet håndledd skal inn først). Han konkluderer med at hjertet mitt slår "normalt" og at jeg kan bli med på ritt! Følte meg litt dum over å ha turen inn midt på natten: Han treningsnarkomane som plutselig er overbevist om at han har hjerteflimmer og ringer 113 liksom... Men legen beroliger meg ved iallefall å si at det var et riktig valg selv om han sikkert tenkte sitt.
 |
| Da er jeg sistemann på Legevakten... nærmer seg kl 03 natt til søndag |
Det viser seg nemlig at slike dobbelslag ved hvilepuls kan være helt normalt. På fagspråket kalles det ekstrasystoler. Mulig er det midlertidig og forårsaket av stress e.l - så det kan hende det er borte igjen om noen dager, vi får se. Uansett så er det slik at med en gang jeg beveger meg litt og pulsen stiger så slår hjertet jevnt igjen. Ved hvilepuls derimot er det ganske lett å kjenne at hjertet til stadighet slår et dobbeltslag.
... så da ble det Bånn Gass!
Det ble derfor noen kopper kaffe søndag morgen etter at halve natten ble tilbragt på legevakten. Og heldigvis disket FOCC opp med gratis kaffe i startområdet også! Hjertet trengte som sagt litt starthjelp!
Først må jeg bare si: FOCC kan virkelig arrangere ritt! Det vet jeg jo fra før siden jeg har vært med på FOCC Challenge et par ganger. Les bl.a. mitt siste referat fra dette merkelige rittet her. Så kudos big time til de for sinnsykt bra gjennomføring denne gangen også. Her huker de av alle de viktigste boksene: Målseil, speaker, podiumdamer, sjampis, musikk, pølser/kaker, premier, solskinn, tørr asfalt, dronefilming, etc. Om noen mindre erfarne rittarrangører, eller noen av de gamle traverne som fortsatt ikke gidder å fornye seg, trenger et foregangseksempel er det bare å "se til Fevik". Dette var det høy klasse over!
 |
| Tommel opp for Bånn Gass! |
 |
| Pre-race intervju |
Før start nevnte jeg til Knut "The Champ" Sande at jeg hadde vært på legevakten - så fint om han kunne følge litt med om jeg kollapset i rittet og i tilfelle ordne de-fibrilering litt sånn asap-zulu. Rett etter start gikk han i brudd og ble der mesteparten av løpet, så det viste seg å være helt feil mann å spørre. Neste gang forhører jeg heller med en i baktroppen. Burde kanskje ha en domestique med defibrileringsmaskin i sekk på ryggen.
Siden jeg hadde sagt i intervjuet at jeg skulle vinne dritten, så forsøkte jeg igrunn på nettopp dette. Planen var å ligge på hjul til world-tour laget Gjerstad IL frem til 500m før mål, hvorpå jeg skulle spurte forbi, over målstreken og heve armene til AC/DC musikk og øredøvende gledeshyl fra folkemengden! Planen ble gjennomført nesten prikkfritt - det eneste som gikk litt galt var at jeg jobbet for mye i front for å bidra til å kjøre inn bruddet (du vet, han Knut som skulle passe på meg i tilfelle hjertesvikt). Ca en km før mål gikk jeg etter et par stykker som satte fart, og når de bremset opp så kom feltet forbi på både høyre og venstre side, så da spurten startet lå jeg egentlig lagt bak i feltet, kanskje for første gang i hele løpet!... Så da måtte jeg ta den lange vindfulle veien rundt ganske mange av disse igjen, og karret meg tilslutt inn til en femte plass - egentlig litt kjipt å ikke komme på pallen når jeg følte meg så sterk i løpet og avslutningen passet meg bra. Her er spurten min sett fra gopro'en jeg hadde under setet. (Info til wattnerds: ca 800w snitt de siste 40 sekundene)
Gjerstad ILs stjerne Jørgen Hodnebrog vant spurten etter god posisjonering og en pangavslutning. Grattis til han! Forøvrig fant jeg ut i etterkant da jeg så på videoen fra Gopro'en min hvilket hjul han lå på de siste 3-4 kilometerne av rittet (før posisjoneringen til spurten) - mitt! Så strategien min om å ligge på hjul til Gjerstad IL var snudd helt på hodet med andre ord!
 |
| Fin reise mot må her! ;-) |
Formen er iallefall bra!
Alt i alt et litt spesielt døgn som endte bra. På den positive siden så er formen overaskende god om dagen, og begynner å grense mot all-time-high igjen - om det ikke er det faktisk. Jeg har vel ikke gjort noe spesielt annerledes i treningen i år enn i fjor, men merket underveis i løpet at det gikk veldig lett. Tettet luker som bare det, og kanskje var det nettopp fordi kroppen ga så god respons at jeg ikke var defensiv nok underveis. Burde jo såklart vært mer kynisk og spart krefter til avslutningen. Det var ikke tilfeldig at pallen bestod av ryttere som ikke var særlig synlige i løpet av rittet... Faktisk så jeg vel knapt noen av de tre underveis! Men slik er fellesstart! My bad.
Ellers var det en fantastisk langhelg på sørlandet med flott vær. Avslutter med en dagen derpå video hvor jeg igrunn bare var på litt rolig sightseeing langs kysten - men så var det litt medvind opp en bakke og da kobler som vanlig hodet helt ut, bena tar over, og hjertet henger med så godt det kan!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar