Rapha Nocturne i London City!

Vi kombinerte besøk til min søster i London med min deltagelse i det kule rittet Rapha Nocturne! Der fikk jeg flagge min norgesmestertrøye i en rundbaneløype midt i London City.

Rapha Nocturne er en heldags sykkelfestival som har en rekke ulike løp, alle i en lukket rundbaneløype midt i London City. Bl.a. var det ritt på veltepetter, fixie-sykler, sammenleggbaresykler, og også et eget løp med kun fokus på stil: Concours d'elegance! Det hele avsluttet sent på lørdagkveld med elite-ritt, og på ettermiddagen var det altså et ritt for master-syklister 40+ hvor jeg ble med!

Veltepetter-løpet er i gang!

Det var egentlig ikke før jeg kom til London og hentet startnummeret dagen før at jeg skjønte hvor stort Rapha Nocturne festivalen er. Dagen i forveien var det Rapha pre-party/samling, og på lørdagen var det liv i og rundt løypa fra kl 14 til kl 23 på kvelden! Med familiebesøk hadde vi en del annet på agendaen, men det hadde nok vært en kul week-end tur for de som kunne tenke seg å oppleve dette til neste år. Som en dedikert sykkelhelg så kunne man fått tid til å oppleve hele arrangementet og ikke bare sitt eget løp. Mulig jeg gjør det selv! (Legger inn et separat familiebesøk en annen helg da så klart!...). Om man ikke er gammel nok til å sykle masters, eller har et annet ambisjonsnivå, så kan man heller bli med på et av de andre løpene... som å sykle rundt i tweed-dress i Concours d'elegance eller låne en veltepetter!

Gjør meg klar til start

Løpet mitt skulle være på tjue minutt pluss tre runder - tilsammen ca 26min... Det er nok det korteste fellesstartrittet jeg noengang har vært med på. Nå fikk jeg et par andre turer i London også i løpet av helgen heldigvis. Det hadde føltes litt rart å ta med sykkelen til et annet land bare for å sykle i 26min! Nå skulle det riktignok vise seg at 26min kan være hardt nok det og...

Rammene rundt arrangementet er helt unike, med ærverdige London City bygninger rundt hele løypen. Men også selve gjennomføringen er uten tvil det mest proffe jeg har deltatt på. Bl.a. ble alle deltagere registrert inn til n egen Riders Village hvor samtlige av de ulike rittene hadde sin eget lille område med klappstoler og sykkelstativ, i tillegg til et større fellesområde for samtlige deltagerne. Her var det nok skikkelig liv etter rittet (som jeg ikke fikk med meg)! Publikum hadde også et stort utvalg av tilbud, med bl.a. Rapha Village, familieområde med barneaktiviteter, speaker og storskjerm med filming i løypa, og naturligvis pub/ølservering mm.

Riders Village. Masters-avdelingen nærmest...

Det britiske sykkelforbundet var godt representert, og aldri før har jeg fått lisensen mitt såpass nøye kontrollert! Ikke bare det, men alle deltagerne måtte legge det igjen hos kommissærene og fikk det ikke tilbake før etter rittet. Her var det stålkontroll.

Hovedsponsor Rapha var også aktive og serverte høykvalitetskaffe til alle deltagerne, og solgte oss sin egen Rapha Nocturne kolleksjon. Hadde igrunn tenkt å kjøpe en slik trøye, men glemte det i farten! Får kanskje bestille en på nett.

Rapha med kaffe. Det smakte!

Etter de siste ukenes hendelser i Storbritannia var sikkerheten godt ivaretatt, og bl.a. var enkelte av sidegater sperret av med lastebiler og det var en del synlig politi og sikkerhetsvakter rundt løypen. Ikke at jeg tenkte så mye på dette... iallfall ikke etter at startskuddet gikk!

 

Første rekke så klart!

Jeg var nok mye mer spent på dette løpet i forkant enn det jeg er vanligvis, og det skyldes at såpass mye var helt. Ikke kjente jeg til noen av deltagerne (er de gode?...), en uvant løype med hele åtte nittigraderssvinger på 1,2km, og med publikum og en ramme rundt som ikke kan sammenlignes med noe jeg har syklet tidligere. Pulsen var høy allerede på startstreken.

Med åtti deltagere i klassen var det naturligvis kniving om å komme seg frem til en god startposisjon. Dette forutså jeg heldigvis og var skikkelig på hugget og sikret meg plass på første linje.

Jeg har litt erfaring med rundbaneløp (criterium-løp) tidligere, og har fått erfare hvordan man kan tape et slikt løp allerede i første runde om man faller for langt bak. Det er ganske enkelt utrolig vanskelig å sykle seg opp i et felt når det går fort med mange krappe svinger. Ligger man et stykke bak så er det også mye trekkspilleffekt og det er også større sannsynlighet for velt. Strategien min var derfor ganske enkel: Jeg skulle være topp-fem de første rundene, koste hva det ville. Det er verre å ligge bak, så da MÅ man ligge foran.

En av de andre deltagerne som jeg snakket litt med før start tipset meg "watch out for no. 548", da jeg spurte hvem som var sterkest. Dette kombinerte meget godt med strategien om å ligge langt fremme - for i de første fem rundene lå jeg mesteparten av tiden på hjulet til nettopp no 548, og de andre 78 deltagerne lå i en lang hale bak!

Øynene mine festet på startnummer 548

I nesten alle løp er det perioden i det tredje kvartalet som er det tyngste. Om man f.eks. sykler et ritt på to timer er det i perioden mellom en time og halvannen time som er hardest, og om man sykler fire treningsintervaller er det tredje intervallet som er tøffest. Grunnen til dette er sin egen psyke: Første halvdel klarer man seg fordi man har overskudd nok, og fjerde går alltid greit fordi man klarer å fokusere på mål. Det er det tredje kvartalet som er bøygen.

Slik var det også på lørdag. Når ti minutt passerte begynte jeg å kjenne at bena protesterte, og med tanken om at "det er bare halvveis" syklet jeg de neste fem/seks minuttene  mer defensivt. No. 548 fikk umiddelbart en liten luke, men han merket også tydeligvis kjøret og ble kjørt inn han også rett etterpå.

St Pauls i bakgrunnen

Da vi nærmet oss 20min begynner feltet å kikke på hverandre, og jeg kommer bakfra rundt svingen med høyere fart. Da er det bare å prøve, og med bare tre runder igjen får jeg en fin liten luke på feltet.

Forsøker å holde unna! Tre runder igjen.

Luken blir dessverre tettet med en runde igjen. Ingen brudd-suksess, men jeg er klar for en spurt.

En runde igjen - fortsatt i finfin posisjon

På sisterunde rykker han i blå drakt under (har ikke navn fordi resultater ikke er publisert enda) og vinner løpet. Kudos til han!

Men... i en av de aller siste svingene presser en annen seg på innersiden av svingen min slik at jeg må gjøre en unnamanøver... holder nesten på å sykle rett i sperringen og må bare se hele feltet forsvinne avgårde.

Det vinnende rykket. Sett fra storskjerm.

På oppløpet er jeg dermed i ingenmannsland bak vinnergruppen og det er ingen å spurte mot. Bare triller over målstreken til kanskje en femtende plass eller noe sånt. Litt antiklimaks etter å ha vært i front omtrent hele rittet. 

Det var også sinnsyke premier til pallen... hjulsett og sykkelklær til nr 1 og 2! Sjampis var det også. Jeg dro istedenfor raskt avgårde i retning trøst fra supportteamet. Som hadde forøvrig gjort en fantastisk jobb med å rope og heie! Og ta bilder!

Ferdig... rittet og bena.

Alt i alt en sinnssyk kul opplevelse å være med på dette arrangementet. Kan virkelig anbefales for de som har lyst til å planlegge en sykkel week-end til London til neste år. Mulig jeg gjør det selv og får med after-party også! (Og sjampis på pallen! Haha!).

Skuffelsen fra den tragiske sisterunden ga seg heldigvis ganske raskt, og særlig da jeg fikk trøste-shoppet litt i Rapha Store, som ligger rett ved siden av Regent Street. Utrolig kul butikk og kafe som må oppleves om man skal til London!