Jaja... Så for hva det er verdt la oss bunny-jumpe det crux'et og droppe off ned i materien:
Intro
Bakgrunnen for at jeg lånte denne er fordi jeg har vært såpass fornøyd med de to Canyon-syklene jeg har brukt de siste par årene (cx'en og racern) at jeg var nysgjerrig på å prøve en skikkelig terrengsykkel fra Canyon også. Har hørt at det er det som gjelder om dagen... lissom.
Valget falt ned på Spectral (som betyr spøkelsesaktig... hva det har med stisykling å gjøre aner jeg ikke), og som best beskrives som en sti-sykkel som nesten kommer inn under kategorien Enduro. Enduro-sykler er enda litt grovere, men Spectral når nesten opp og blir også brukt i enkelte Enduro-ritt.
Intro
Bakgrunnen for at jeg lånte denne er fordi jeg har vært såpass fornøyd med de to Canyon-syklene jeg har brukt de siste par årene (cx'en og racern) at jeg var nysgjerrig på å prøve en skikkelig terrengsykkel fra Canyon også. Har hørt at det er det som gjelder om dagen... lissom.
Valget falt ned på Spectral (som betyr spøkelsesaktig... hva det har med stisykling å gjøre aner jeg ikke), og som best beskrives som en sti-sykkel som nesten kommer inn under kategorien Enduro. Enduro-sykler er enda litt grovere, men Spectral når nesten opp og blir også brukt i enkelte Enduro-ritt.
 |
| Spectral'en i sitt rette element. Gjørmete altså. |
Trives dårlig på asfalt, men spiser røtter til lunsj
Mitt første inntrykk, da jeg syklet på asfalten i retning skogen, var at det nesten ikke var mulig å få fart på den. Selv sittende så gynget den såpass at mye av tråkkwatten bare ble borte. Det hjalp litt da jeg skjønte at det var mulig å stive opp demperne, men fortsatt blir Canyon Spectral en traktor på asfalten. Sikkert mye vanesak og teknikk, men en påminnelse om at hvor forskjellig sykkel dette er enn det jeg er vant til. Det blir som å sammenligne Porsche med John Deere. Da jeg nærmet meg den første grusveien så jeg til min forskrekkelse at snittfarten var på latterlige lave 20kmt, riktignok mest oppoverbakke, men faktisk hadde jeg tatt i litt... Smilet var fortsatt på vent.
Det var når jeg kom inn på en steinete sti at sykkelen plutselig kom til sin rett. For en førstereisgutt på heldempet traktor er det en merkelig følelse for første gang å kunne sitte og tråkke i god (relativt) fart over solide steiner og røtter. Demperne bare spiste opp underlaget! Og særlig på vei nedover single-tracks med setepinnen komprimert er Spectral'en hjemme der hun skal være. Her kom smilet fram!
Over de påfølgende dagene slapp jeg gradvis mer og mer opp i nedoverbakkene da jeg ble mer trygg på sykkelen - og tilslutt var det fortsatt mine egne mentale sperrer som begrenset farten på det mest ujevne underlaget. De gangene jeg turte å slippe opp litt mer så hadde jeg stadig følelsen av at "puh, det gikk jo bra det der også" i bunn av bakken. Stakkars Canyon Spectral'en var sikkert litt oppgitt. "Ja men i svarte slipp nå de bremsene da mann!", tenkte hun sikkert.
Bruksområde: Opplevelser og Enduro-ritt
Canyon Spectral er ikke en rittmaskin til bruk på typiske norske terrengsykkelritt. Der blir den for grov. Jeg var med på klubbmesterskap rundbane i Sagene IF Sykkel på Langsletløkka i Oslo, og på gruspartiene hvor jeg ikke burde ha noe problem med å ligge blant teten, hadde jeg ikke sjans til å følge med de raskeste. Det hadde vært interessent å ha hatt wattmåler der, for bl.a. i starten av løpet hvor alle kjørte hardt for å komme i posisjon før første terrengparti er jeg sikker på at jeg lå på mellom 400-700watt samtidig som de andre bare sklei ifra meg. Og selv for en med bedre terreng-teknikk klarer man ikke hente dette inn på stiene. Nå gikk det løpet uansett riktig til helvete i runde to da jeg bommet på en klopp (en planke over en myr)... Dette resulterte i et svalestup over styret, og jeg syklet rolig inn etter det til en 17 plass av 25 deltagere, og kjørte videre etter løpet til legevakten for å sy et sår på leggen. Heldigvis kom humøret seg raskt tilbake igjen senere på kvelden ved å trøstespise is og drikke vin.
Skal man bruke Spectral i ritt så har jeg forstått såpass at det vil være innenfor Enduro. I Enduro ritt så gir man blaffen i hvor lang tid man bruker opp bakken, men tar tiden nedover! Men man skal nå sykle opp, og for visse Enduro løyper vil nok derfor denne sykkelen være et godt valg.
Men se bort i fra Enduro, som fortsatt er en lite nisje, så er hoved bruksområdet til Canyon Spectral egentrening, lek/morro, og opplevelser. Det er gøy og behagelig, i motsetning til de råeste rittmaskinene, å sykle singletrack med den, og den er effektiv nok til å sykle både oppover og på flatene der det er humpete. Om man skal ut og kose seg i skogen eller om man skal sykle imellom turisthytter på fjellet så er Canyon Spectral en åpenbar kandidat! Jeg har som sagt ingen referanser her, men har et meget godt inntrykk av både sykkelen og også mye av utstyret på sykkelen. Under har jeg skrevet litt mer om enkelte av komponentene som fortjener litt ekstra oppmerksomhet. Heldempede sykler er dyre, enkelt og greit fordi de kommer med å mye fancy utstyr, og denne modellen koster i skrivende stund på ca 32-tusen før mva/toll.
Utstyr: MYE nytt
Det var når jeg kom inn på en steinete sti at sykkelen plutselig kom til sin rett. For en førstereisgutt på heldempet traktor er det en merkelig følelse for første gang å kunne sitte og tråkke i god (relativt) fart over solide steiner og røtter. Demperne bare spiste opp underlaget! Og særlig på vei nedover single-tracks med setepinnen komprimert er Spectral'en hjemme der hun skal være. Her kom smilet fram!
Over de påfølgende dagene slapp jeg gradvis mer og mer opp i nedoverbakkene da jeg ble mer trygg på sykkelen - og tilslutt var det fortsatt mine egne mentale sperrer som begrenset farten på det mest ujevne underlaget. De gangene jeg turte å slippe opp litt mer så hadde jeg stadig følelsen av at "puh, det gikk jo bra det der også" i bunn av bakken. Stakkars Canyon Spectral'en var sikkert litt oppgitt. "Ja men i svarte slipp nå de bremsene da mann!", tenkte hun sikkert.
Bruksområde: Opplevelser og Enduro-ritt
Canyon Spectral er ikke en rittmaskin til bruk på typiske norske terrengsykkelritt. Der blir den for grov. Jeg var med på klubbmesterskap rundbane i Sagene IF Sykkel på Langsletløkka i Oslo, og på gruspartiene hvor jeg ikke burde ha noe problem med å ligge blant teten, hadde jeg ikke sjans til å følge med de raskeste. Det hadde vært interessent å ha hatt wattmåler der, for bl.a. i starten av løpet hvor alle kjørte hardt for å komme i posisjon før første terrengparti er jeg sikker på at jeg lå på mellom 400-700watt samtidig som de andre bare sklei ifra meg. Og selv for en med bedre terreng-teknikk klarer man ikke hente dette inn på stiene. Nå gikk det løpet uansett riktig til helvete i runde to da jeg bommet på en klopp (en planke over en myr)... Dette resulterte i et svalestup over styret, og jeg syklet rolig inn etter det til en 17 plass av 25 deltagere, og kjørte videre etter løpet til legevakten for å sy et sår på leggen. Heldigvis kom humøret seg raskt tilbake igjen senere på kvelden ved å trøstespise is og drikke vin.
Skal man bruke Spectral i ritt så har jeg forstått såpass at det vil være innenfor Enduro. I Enduro ritt så gir man blaffen i hvor lang tid man bruker opp bakken, men tar tiden nedover! Men man skal nå sykle opp, og for visse Enduro løyper vil nok derfor denne sykkelen være et godt valg.
Men se bort i fra Enduro, som fortsatt er en lite nisje, så er hoved bruksområdet til Canyon Spectral egentrening, lek/morro, og opplevelser. Det er gøy og behagelig, i motsetning til de råeste rittmaskinene, å sykle singletrack med den, og den er effektiv nok til å sykle både oppover og på flatene der det er humpete. Om man skal ut og kose seg i skogen eller om man skal sykle imellom turisthytter på fjellet så er Canyon Spectral en åpenbar kandidat! Jeg har som sagt ingen referanser her, men har et meget godt inntrykk av både sykkelen og også mye av utstyret på sykkelen. Under har jeg skrevet litt mer om enkelte av komponentene som fortjener litt ekstra oppmerksomhet. Heldempede sykler er dyre, enkelt og greit fordi de kommer med å mye fancy utstyr, og denne modellen koster i skrivende stund på ca 32-tusen før mva/toll.
Utstyr: MYE nytt
Med min primært landeveisbakgrunn så var det påfallende hvor mye nytt utstyr (for meg) det var på denne sykkelen. Og hvem vet... kanskje vi får se noe av det på landeveissykler over de neste årene. Skivebremser ser jo ut til å være på vei... Så hvorfor ikke en 50-kassett også!?
Her følger det jeg synes var mest spennende:
Her følger det jeg synes var mest spennende:
- SRAM Eagle tolv-delt 10-50 kassett.
 |
| 10-50 kassett med dork-disk bak |
Det er første gang jeg har syklet på tolv-delt gir system, første gang jeg har prøvd et 10-tannhjul, og første gang jeg har prøvd 50-tannhjul. Rene kinderegget med andre ord. Bakskifteren er også solide saker med lang alu-arm og kløtsj-funksjon for at ikke kjedet skal hoppe og sprette. Canyon leverer bare trigger-shiftere, og det er skikkelig digg å kunne styre all giring med bare høyre hånda. Om man bruker dropper-setepinnen aktivt så er også venstrehånda passe opptatt med knappen til denne. Den girer kanskje ikke like raskt og presist som en landeveissykkel og det er mulig dette skyldes kløtsj-funksjonen på bakgiret. Men alt i alt utrolig smart, praktisk og velfungerende girsystem sil sykkelens bruk.
- SRAM Eagle 1x12 krank
 |
| SRAM Eagle 1x12 krank |
Look mum - no gears! Frontskifteren har vært girsystemets svakeste punkt på ganske mange av syklene jeg har hatt opp igjennom årene, og innstilling av disse har ofte ført til søvnløse netter og magesår. Løsningen, som sikkert er alle sykkelmekanikernes våte drøm, er ganske enkel: Kast frontgiret på dynga! 34 ekstra lange tenner på denne som holder kjedet på plass uten kjedefører.
- Rockshox Pike RCT3, 150mm (Pike er en type fisk...)
 |
| Rockshox oversized frontdemper |
Det første jeg gjorde med sykkelen hjemme var å sykle opp en steintrapp utenfor huset (ca 5 trappetrinn). Dette forsøkte jeg for ca seks år siden på en hardtail mtb uten hell... men med punktering. Med Canyon'en derimot kom jeg opp på første forsøk. Det var bare å litt gass og trengte knapt løfte forhulet engang! Demperen gjorde hele jobben. Helt rått!
Paradokset med terrengsykling er at man skal finne en knotete og forferdelig steinete sti å sykle på, men når man først er der så er det om og gjøre å finne en "linje" hvor man snirkler seg rundt alle ujevnhetene! Dette gjøres best ved å heve blikket 10-20m foran seg. En noob som undertegnede derimot stirrer 10-20cm foran seg! Da er det godt å ha en demper som gir blaffen i om den tilfeldig valgte linjen ikke går rundt og imellom steinene, men tvers over.
Paradokset med terrengsykling er at man skal finne en knotete og forferdelig steinete sti å sykle på, men når man først er der så er det om og gjøre å finne en "linje" hvor man snirkler seg rundt alle ujevnhetene! Dette gjøres best ved å heve blikket 10-20m foran seg. En noob som undertegnede derimot stirrer 10-20cm foran seg! Da er det godt å ha en demper som gir blaffen i om den tilfeldig valgte linjen ikke går rundt og imellom steinene, men tvers over.
Pike'en har også en slags lockout funksjon, men det føles nesten feil å kalle det lockout... Den gir jo mye etter også når den er låst, men hjelper litt når på grus eller asfalt. Hjulet festes med en solid thru-axel.
- Rockshox Monarch RT3 bakdemper (kongelig denne her tydeligvis)
 |
| Monarken av bakdempere! Hail to the king! Satte KOM i bakdemping! |
Her har jeg ingen referansegrunnlag. Den gynger og gynger og det er en spesiell følelse å kunne sitte å trø over steiner og røtter. Som med frontdemperen har også denne tre innstillinger, hvorav den stiveste vil jeg si er enda mykere enn demperen foran... Mulig fordi jeg er vant til landeveien, men jeg synes ikke sykkelen var særlig stiv selv med begge demperne på lockout. Snarere tvert imot egentlig.. Gynger jo fortsatt bare det når man skal stå!
- Renthal Fat Bar Lite 760mm styre
 |
| B r e d t styre |
Dette nærmer seg dobbel bredde på hva jeg har på landeveissykkelen. Aerodynamikk betyr tydeligvis ingenting når man skal sykle nedoverbakke på singletrack! Det gjør det også mye vanskeliger å komme forbi andre. Jeg kan heller ikke si at jeg synes det bidrar så mye mer på kontrollen, men det er kanskje mest fordi det føles så uvant. Faktisk mulig at jeg hadde følt meg mer hjemme om det var mulig å fjerne 10cm på hver side. Legg forresten merke til at det ikke er noe stem!...
- Dropper setepinne, Rockshox Reverb Stealth.
Reverb forbinder jeg mest med elektrisk gitar, og Stealth betyr da å snike eller noe sånt. Som med navnet Spectral, har jeg vanskelig for å se at dette er metaforer som passer til et sykkelsete som skal sprette opp og ned. Men nok om det... setet spretter altså opp og ned. Ca tolv centimeter totalt! Det er MYE, og gjør at man har en helt annen vektfordeling avhengig om den er høy eller lav. Lav til nedover (duh...), og høy når man ser sitt snitt til å trene litt også og ønsker å tråkke på pedalene.
Selv om mange av nedkjøringene jeg testet kanskje ikke var helt bratte nok eller grove nok så tok jeg ned setet hver gang! Mest fordi det var så artig å kunne gjøre det!
 |
| Rockshox Reverb Stealth... Sneaky one. |
Jeg ruller terningkast seks for sykkelen i skogen og terningkast én når den er på asfalt. Jeg ruller også terningkast én for valg av navn. Tipper at Canyon og Rockshox teamene var skikkelig på fylla den kvelden noen av disse navnene ble bestemt.
Men alle de metaforiske skivebommene påvirker ikke kvaliteten på sykkelen heldigvis og denne skal ikke sykles på asfalt. Punktum finale! Siden jeg fikk låne den gratis så sier det jo seg selv hva min konklusjon og anbefaling er: LØP og KJØP! Ja, det vil si, Canyon selger jo bare vi nett så du trenger forsåvidt ikke løpe noe sted - det er bare å åpne opp en fane til i nettleseren så har du kjøpt herligheten noen museklikk senere!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar